tirsdag 10. august 2021

Hvem har rett på Krim

 


«Hvem har rett på Krim»
Av Hendrik Weber
BoD – Books on Demand, 2021 (190 sider)

Både boken og forfatteren er kontroversiell, siden det overordnede temaet er Russlands anneksjon av Krim-halvøya i 2014, en hendelse som på mange måter definerer Vestens holdning til Russland og Vladimir Putin.

Hendrik Weber er tysker, bosatt i Norge. Weber grunnla og leder organisasjonen Folkediplomati Norge, som arbeider for fred og dialog mellom Norge og Russland. Målet er å bli bedre kjent med våre russiske naboer og dermed bygge ned fordommer.

Denne boken kom først ut på tysk («Unsere Krim», 2019), for så å komme i russisk oversettelse. Den russiske utgaven fikk en eksklusiv lansering da pressetalskvinnen i det russiske Utenriksdepartementet - Maria Zakharova – snakket om den på en pressekonferanse. Nå er den altså kommet på norsk, en utgivelse Weber selv står bak.

I 2014 ble Krim invadert av russiske soldater og deretter annektert av Russland. Slik fremstilles det i vestlige media. Men er det så enkelt? Hvem har egentlig rett på Krim? Bokens store styrke er at den fremstiller hendelsene fra et russisk synspunkt, og skal vi tro forfatteren er dette representativt for hvordan det store flertallet av innbyggerne på Krim selv oppfatter det.

Weber har reist til Krim et tjuetalls ganger etter at han personlig begynte å fatte interesse for saken. I utgangspunktet hadde han ingen spesielle kunnskaper, men følte at den ensidige fremstillingen som dominerte i vestlig presse skurret. Han ville rett og slett se med egne øyne og høre hva folk på Krim selv mente. Sammen med Folkediplomati Norge har han organisert reiser til Krim og praktisert «folkediplomati», stikk i strid med hva norsk UD tilrår. For dette har han fått mye kritikk, men Weber har stått i det og boken gir en god forklaring på hvorfor han handler som han gjør.

Krim-spørsmålet må sees i sammenheng med det som skjedde i Ukraina i 2014, der demonstrasjoner på Maidan-plassen i Ukrainas hovedstad Kiev endte med at den daværende «russiskvennlige» presidenten flyktet, og et nytt regime kom til makten. Dette fremstilles som et statskupp av Weber, flertallet på Krim og folk i det østlige Ukraina, der det har vært borgerkrig siden. Republikkene Donetsk og Lugansk har oppstått, som løsrevet fra statsmakten i Kiev. Weber har også besøkt disse og forteller i boken hva som har møtt ham der.

Bokens store styrke er selvsagt at den gir oss en annen fortelling enn det så godt som all norsk presse gir av disse begivenhetene. Kritikken av Weber er at han bare gjør seg til talsmann for Russlands versjon, og dermed går Putins ærend. Men det er lett å anbefale boken rett og slett fordi den gir en stemme til de som ikke kommer til orde i det norske ordskiftet.  

 


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar