tirsdag 31. oktober 2017

Begynnelser



”Begynnelser”
Av Carl Frode Tiller
H. Aschehoug & Co, 2017 (342 sider)

Helt siden debuten med ”Skråninga” i 2001, via ”Bipersonar” (2003) og trilogien ”Innsirkling” (2007 – 2014) har Carl Frode Tiller tilhørt toppdivisjonen av norske romanforfattere. Det er knapt noen andre som i romans form klarer å se så dypt inn i menneskesinnet som Tiller. Her ser du bak de ytre handlingene og inn i det innerste indre, der hvor du normalt aldri når. Dette er forfatterens udiskutable styrke.

En annen faktor som etter min oppfatning gjør Tiller til en viktig forfatter er at persongalleriet hans er lett gjenkjennelig. Det er vanlige menneskers liv som skildres, noe som gjør at bøkene oppfattes som relevante. Du kan lett sitte igjen som et litt klokere menneske etter å ha lest en roman av ham, jeg vil påstå at det er mye å lære av å lese Tiller. Sånn sett er dette forfatterskapet viktig.

Årets roman ”Begynnelser” fortsetter i samme sporet og forfatterens distinkte stemme gjenkjennes fra første side. Men Tiller tar et nytt grep. Istedenfor å fortelle på den vanlige kronologiske måten snur han om og forteller historien fra slutten og bakover. Omvendt kronologisk handlingsforløp altså. Dermed starter romanen med at hovedpersonen ligger død i sykehussengen etter et vellykket selvmord i trafikken og slutter med noen tidlige barndomsminner, eller egentlig ikke … Tiller klarer å knytte dette sammen på finurlig vis, noe som hever avslutningskapittelet et par hakk.

Hovedpersonen Terje jobber i miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, der han som byråkrat kjemper en kamp for å bevare mest mulig av naturmangfoldet. Han er gift og har en datter. Det resterende persongalleriet består av en alkoholisert mor og en eldre søster som han forakter. Det er altså igjen de nære relasjoner i familien som Tiller er opptatt av.

Siden hendelsene i romanen skjer før årsakene blir klargjort for leseren blir lesingen en jakt på svar. Det er naturlig at vi i starten føler sympati med hovedpersonen, men gradvis blir det vanskeligere og vanskeligere å føle noe særlig sympati med Terje, for denne hovedpersonen er en skakkjørt og kalkulerende personlighet. Et grep vi for øvrig kjenner fra tidligere Tiller-romaner er at hovedpersonen liksom ligger i forkant av samtalen og styrer dialogen ut i fra hvilken respons han forventer fra samtalepartneren. Denne veklingen mellom indre tanker og dialog skaper psykologisk innsikt.

”Begynnelser” starter altså med slutten, og for hvert kapittel hopper romanen bakover i tid. Med kapitteloverskrifter som ”Dagen før det igjen”, ”Fire år før det igjen” og ”To dager før det igjen” gir Tiller oss denne byråkratens, må vi si, tragiske livshistorie i utvalgte øyeblikk. Snedig gjort.

Carl Frode Tillers sjette roman har altså de samme kvalitetene som de fem første. Til sammen blir dette en romanrekke svært få forfattere kan matche.

søndag 8. oktober 2017

Ti dager som rystet verden



”Ti dager som rystet verden”
Av John Reed, oversatt av Charlie Jansson
Spartacus Forlag AS, 2017 (327 sider)

I disse dager er det 100 år siden den store russiske revolusjonen, og hva er da mer naturlig enn å lese ”Ti dager som rystet verden” av John Reed?

Dette er en reportasjebok, eller en øyenvitneskildring, skrevet av en som faktisk var der da det skjedde. Boken er en dag-for-dag dokumentar om de dramatiske begivenhetene som skulle føre til at bolsjevikene tok makten, og med revolusjonær glød forsøkte å skape den første sosialistiske statsdannelse i historien.

John Reed var en amerikansk journalist som sympatiserte med bolsjevikene, og som kom inn i de innerste kretsene rundt Lenin og Trotskij da revolusjonen kom i oktober/november 1917. Reed løper gatelangs i Petrograd (som Leningrad/St. Petersburg ble kalt den gang), fra møte til møte, fra gatekamper og opphetede diskusjoner, fra det ene fraksjonsmøte til det andre, og dokumenterer hendelsene med nitid grundighet.

Boken er altså en tett-på reportasje, der historiske skikkelser (og mange glemte) opptrer. Heldigvis har forlaget tatt konsekvensen av at leseren ikke nødvendigvis er faghistoriker med master i den russiske revolusjon. Derfor har boken et forord, og hvert kapittel er utstyrt med en innledende kommentar, av NRK-journalisten Morten Jentoft. Det er likevel en fordel om leseren kjenner revolusjonshistorien i grove trekk, ellers er det nok en fare for at han/hun faller av lasset.

Mengden av personer, grupperinger og partier er stort, noe som gjør at det tidvis er både forvirrende og litt trøttende å følge med. Likevel klarer forfatteren å fange den gløden som de revolusjonære kreftene var i besittelse av, midt i all forvirring, tilbakeslag og ideologisk strid som hersket mellom fraksjonene. ”Ti dager som rystet verden” er derfor et uvurderlig dokument fra en historisk hendelse som fikk stor betydning for hele verden de påfølgende hundre årene.

John Reed (bildet) støttet selv bolsjevikene og ble en personlig venn av Lenin. Etter revolusjonen reiste han hjem til USA, der han deltok i stiftelsen av det amerikanske kommunistispartiet. Han ble imidlertid politisk forfulgt, og forlot USA. Reed bosatte seg i Moskva, der han døde i 1920. Han ble begravd som en helt, og hans urne er støpt inn i Kremlins mur.

I 1981 laget Warren Beatty filmen ”Reds” om John Reed. Det er på tide det å se den en gang til.