torsdag 23. november 2017

Ingen mennesker er født frie



”Ingen mennesker er født frie”
Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset, Mimir Kristjánsson (red.)
Dreyers Forlag, 2017 (219 sider)

Siden Reagan og Thatcher har liberalismen vunnet stadige seiere. I dag fremstår den som en hegemonisk ideologi som legger premissene og rammene for hvordan politikken skal være. Særlig siden Sovjetunionens oppløsning og slutten på den kalde krigen tidlig på 1990-tallet, virker det som om liberalismen står tilbake uten konkurrenter. Alle er blitt liberalister.

Dette har fått et knippe unge skribenter og akademikere til å samle seg i antologien ”Ingen mennesker er født frie. Kritikk av liberalismen”. Flere av dem har tidligere levert lignende bidrag i andre sammenhenger, men disse tekstene representerer et samlet oppgjør med det mangesidige uttrykket som dagens liberalisme representerer.

Er det mulig for det moderne mennesket å ikke være liberal? Betyr ikke liberal det samme som tolerant overfor livssyn, legning, kultur osv.? Dette har tydeligvis skapt en del forvirring. Men hvem har sagt at ikke sosialister kan være tolerante? I dette jubileumsåret er det bare å minne om at bolsjevikene avkriminaliserte homofili i Russland i 1917.

Artikkelsamlingen er blitt et friskt fremstøt som går i strupen på en ideologi som gjennomsyrer det politiske livet både i Norge og internasjonalt. Artiklene spenner fra rene filosofiske eller ideologiske tekster, der man går til roten av den moderne liberalismens røtter, og til å ta opp spesifikke politikkfelt som likestilling og miljø. Boken evner å gi et samlet bilde av hvordan liberalismen, som i dag først og fremst markerer seg som nyliberalisme, gjennomsyrer det meste av politisk tenkning. Det kan virke som om Margareth Thatchers påstand ”There is no alternative” er blitt virkeliggjort

I motsetning til det som gjerne er den gjengse oppfatning var ikke liberalismens pionerer tilhengere av massedemokratiet, men heller en form for aristokratisk styre, der privat eiendomsrett var selve grunnlaget. I dag er det lett å peke på hvordan nyliberalismen, som de fleste av artikkelforfatterne tar for seg, innsnevrer det demokratiske handlingsrommet.

Tendens er å løfte flere og flere områder ut av den politiske sfæren og over i juss eller forvaltning. Denne rettsliggjøringen skal sikre et fritt næringsliv, men denne friheten går på bekostning av folkestyrets ide om at et flertall skal kunne endre politikkens kurs. Demokratiet er låst av internasjonale avtaler utformet av overnasjonale organ hevet over de nasjonale, demokratiske institusjonene.

Ellers er tanken om markedsstyring helt sentral i dagens nyliberalisme. Her har sosialdemokratene også adoptert ideologien, ved for eksempel å implementere styringssystemer i offentlig sektor som etteraper det private markedet.

Et annet sentralt punkt i liberalismen slik den kommer til uttrykk i dag er det ekstreme individfokuset. På mange området har tanken om kollektive løsninger måttet vike for individuelle, samtidig som mer ansvar legges på den enkelte. Slik skapes vinnere og tapere, men i liberalismens tidsalder har taperne ingen sympati å hente. Enhver er blitt sin lykkes smed.

Slik er liberalismen de rike og mektiges ideologiske overbygning, de fattige og deklasserte har bare sin egen udugelighet å takke. Bidragsyterne til denne antologien håper nok at de skal bidra til en motreaksjon, og at de ved å vise/avsløre liberalismens lite sympatiske sider skal gi nytt liv til tanken om fellesskap og kollektive løsninger.

Denne leseren fikk flere aha-opplevelser mht hvor dominerende liberalismens tanker er, og i hvor stor grad liberalismen gjennomsyrer vår politiske hverdag. Vi kan nesten snakke om et nyliberalt hjernevask der nesten ingen har sluppet unna.

Men snur den politiske vinden nå?

torsdag 9. november 2017

Optimism over Despair



”Optimism over Despair”
Noam Chomsky
Penguin Books, 2017 (210 sider)

Dette er egentlig ikke en bok skrevet av Noam Chomsky, selv om omslaget gir inntrykk av det. Med undertittelen ”On Capitalism, Empire and Social Change” er boken en samling intervjuer med Noam Chomsky, gjort av samfunnsforskeren/-økonomen C. J. Polychroniou. Samtlige av disse intervjuene er også å finne på nettstedet Truthout.org (se http://www.truth-out.org/author/itemlist/user/45668).

Chomsky er blitt 89 år (!), men er fremdeles høyst aktiv. I over femti år har han markert seg som en ytterst skarp kritiker av amerikansk utenrikspolitikk og kapitalisme. Det er han selvsagt ikke alene om, men med sin intellektuelle tyngde blir han lyttet til. Chomsky var også en av de første som avslørte hvordan de store massemediene går maktens ærend. Men hans kritikk, som var vitenskapelig og faktabasert, kom fra venstre, ikke fra den konspiratoriske og løgnaktige høyresiden som for ett år siden vant en sjokkartet valgseier.

Så er da også situasjonen i USA noe som går igjen i mange av intervjuene samlet i denne boken. Chomsky kaller det Republikanske partiet for den farligste organisasjonen i verdenshistorien. ”The party is dedicated to racing as rapidly as possible to destruction of organized human life. There is no historical precedent for such a stand." Samtlige republikanske presidentkandidater i 2016 var for eksempel innbitte fornektere av menneskeskapte klimaendringer, dvs. vitenskapsfornektere. I dag har Trump gitt olje- og kullinduistrien fritt leide inn i regjeringsapparatet. 40 % av republikanerne er ”born again christians” som tror at vi lever i de siste tider.

Chomsky peker på klimaendringer og faren for atomkrig som menneskehetens største trusler, med atomtrusselen som en akutt fare. Som han peker på er det bare tilfeldigheter at ikke menneskeheten er utslettet allerede. At intervjuene er gjort før den tilspissede situasjonen med Nord-Korea fant sted bare aktualiserer saken.

Boken er ellers innom de fleste temaer Chomsky har beskjeftiget seg med de siste årene, inkl. krigen mot terror, Obamas dronekrig osv. Intervjuene er gjort fra 2015 og frem til våren 2017, de fleste imidlertid før Trump ble valgt til president. Det gjør at noen artikler fremstår som gammelt nytt. Boken føyer seg inn i rekken av en strøm av utgivelser som bærer Chomskys navn, uten egentlig å si noe nytt.

Tittelen forklares slik: ”We have two choices. We can be pessimistic, give up, and help ensure that the worst will happen. Or we can be optimistic, grasp the opportunities that surely exist, and maybe help make the world a better place.”