”Stoner”
Av John
Williams, oversatt av John Erik Bøe Lindgren
Cappelen
Damm, 2014 (271 sider)
Sjelden
har vel en bok blitt møtt med så mye hyllest og lovprisning som denne. ”Stoner”
er altså den gjenoppdagede og nyutgitte romanen til John Williams. Williams
døde i 1994, og denne romanen kom først ut i USA i 1965. Williams forfatterskap
består av fire romaner og to diktsamlinger, og selv om han fikk priser mens han
levde så var han altså nesten glemt inntil for et par år siden. Det er lett å
skjønne hvorfor boken vekker begeistring, samtidig som det er vanskelig å
forstå hvordan den nesten kunne forsvinne i litteraturens bevissthet.
”Stoner”
forteller livshistorien til William Stoner, en litteraturprofessor ved
Universitetet i Missouri. Stoner blir født i 1891, som eneste sønn av nøysomme
og fattiglige bønder. Hans foreldre sender ham til universitetet da han fyller
19, for at han skal studere til agronom og vende tilbake til gården med ny
kunnskap. Slik går det ikke. På universitetet velger han et innføringskurs i
litteratur, og dermed tar studiene en helt annen retning enn det foreldrene og
ham selv hadde tenkt. Stoner gjør akademisk karriere og tilbringer hele livet
ved Engelsk Institutt, til han dør i 1954.
Helt
innledningsvis i romanen oppsummerer Williams hovedpersonens ettermæle slik:
En og annen student
som kommer over navnet lurer kanskje på hvem William Stoner var, men
nysgjerrigheten ender sjelden med noe mer enn et flyktig spørsmål. Stoners
kolleger, som ikke verdsatte ham noe særlig mens han levde, snakker sjelden om
ham.
John
Williams skildrer Stoner som et menneske som lever et helt ordinært liv, for
så å bli glemt. Som de fleste andre opplever Stoner oppturer og nedturer. Men det
er en gjennomgående vemodig tone i teksten, der Stoners liv skildres med gjennomført
nøkternhet. Dette er bokens fremste kjennetegn; på den nærmest saklige, knappe
måten forfatteren skildrer de viktigste begivenhetene i Stoners liv. Her kan dramatiske hendelser tørt konstanteres på to setninger. Hardt, uten sentimentalitet.
Leseren
får straks sympati med bondegutten som ankommer universitetet. Han gjør det for
å glede sine foreldre, for han hadde ikke sett for seg en annen fremtid enn den
som fantes på gården. Møte med universitetet og den kunnskapen han får der
forandrer ham grunnleggende sett ikke, selv om livet forandrer seg. Stoner er
en bunnsolid karakter. Han gifter seg med den første kvinnen han forelsker seg
i, et ekteskap som er kaldt og håpløst. Datteren som han får mister han også
kontakten med etter hvert. Stillingen på instituttet fører ham ut i en årelang
konflikt med en kollega, den eneste gleden utenom det akademiske er et forhold
han innleder med en student som han er veileder for. Men heller ikke dette blir
en varig glede.
John
Williams skildrer Stoners siste dager på jorden på en måte jeg ikke kan huske å
ha lest før. Det gir boken enda et løft. Noen ganger er forhåndsomtaler til å
stole på.
