”Kometenes øyeblikk”
Av Odd W.
Surén
Aschehoug,
2001 (283 sider)
En typisk
”romanhelt” i Odd W. Suréns
univers: En middelaldrende ungkar bosatt i Nord-Hordaland, tidligere lærer, nå
nyansatt kultursekretær i kommunen. Utstyrt med minimalt av selvtillit og full
av innbilte komplekser, med et rikt indre liv og skarpe iakttakelser av
omgivelsene. Slik er Tommy Kristoffersen.
Dette er
bok nr. 2 i trilogien om Tommy K., en serie jeg kun kjenner av omtale siden jeg
verken har lest første eller siste bind. Det er uansett frittstående romaner
det er snakk om, så de kan gjerne leses separat.
Romanen
”For hva det er verdt” fra 2010 var mitt første møte med Suréns forfatterskap. Den
var en liten åpenbaring, en veldig trivelig leseropplevelse. I ”Kometenes
øyeblikk”, som altså ble skrevet nesten et tiår tidligere, er det lett å kjenne
igjen fortellergrepet. Den forkomne ungkaren med mild sosial angst er en
karakter Surén
tydeligvis trives med, en romanpersonlighet som innbyr til mye komikk, om enn
av den lett tragiske sorten. Som Ingvar Ambjørnsen gjør med Elling går Surén inn i hodet på Tommy
og gir oss dypere innsikt i en tilsynelatende sky og innesluttet karakter. Men
der Elling er en skikkelig outsider er Tommy Kristoffersen tross alt en
velfungerende lønnsmottaker på overflaten.
I
”Kometenes øyeblikk” er det en 25-års markering av avslutningen på gymnaset som
er sentrum for fortellingen. Halve boken går med på å skildre kvalene mht. om
Tommy skal stille på arrangementet eller ikke, noe som gjør at han må fly til
Oslo. Anslagene er lovende, men det hviler noe uforløst over historien som gjør
at leseren forventer noe mer enn det som etter hvert kommer.
Sånn sett
var ”For hva det er verdt” en langt mer vellykket roman, fortellergrepet er mye
av det samme, men den romanen makter å holde på en fortettet stemning helt til
siste side. ”Kometenes øyeblikk” blir litt for slapp i fisken.
