«Offiser
i krig og fred»
Av Svein Blindheim
Det Norske Samlaget, 1981 (260 sider)
Dette var en skikkelig bokbombe da den kom ut i 1981. Svein Blindheim var krigshelten fra Kompani Linge som etter krigen ble tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste. I E-tjenesten var han med på å opprette hemmelige Stay Behind-grupper i Norge og ble sendt til Finland for å lære opp finske agenter for spionoppdrag mot Sovjetunionen.
Hans virke som etterretningsagent ga ham etter hvert en følelse av at arbeidet ikke var lovlig, at mye foregikk bak ryggen på politikerne. Som offiser deltok han også i militærøvelser der bruk av atomvåpen inngikk. Svein Blindheim ble en opposisjonell i det militære, og i 1977 lot han seg intervjue av Ny Tid der hemmelighetene ble slått stort opp. Disse lekkasjene førte til at han først ble siktet etter § 90 («spionparagrafen»). I 1978 ble han dømt til 75 dagers betinget fengsel for avsløring av militære tjenestehemmeligheter, en dom som Høyesterett opprettholdt året etter.
I boken «Offiser i krig og fred» forteller han om alt dette og mere til. «Boka er ei blanding av biografi og dokumentarisme», sier han i forordet. «Heile boka er forteljinga om ein avvikars veg og utvikling», sier han videre. For alle interesserte i nyere norsk historie er boken et funn, for den går mot den offisielle versjonen slik den fremstilles av «seierherrene» i den norsk motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.
Det norske offiserskorpset sviktet 9. april
Blindheims historie tar egentlig til i de første krigsdagene. Fordi han kom fra trange kår hadde Svein Blindheim ikke økonomiske muligheter til å utdanne seg. «Redningen» ble Befalsskolen. Han var 24 år i 1940. Da Tyskland invaderte Norge opplevde han at store deler av det norske offiserskorpset sviktet landet, og mer eller mindre lot tyskerne okkupere Norge uten kamp. Blindheims sier om offiserskorpset at det var gjennomsyret av anti-kommunisme og at mange enten var med i, eller sympatiserte med Nasjonal Samling. Som i dag (med Russland) var fienden utpekt å være Sovjetunionen, og de norske styrkene sto oppmarsjert i nord i tilfelle et sovjetisk angrep.
Etter selv å ha deltatt i mindre kamper i Østfold i dagene etter 9. april flykter han til Sverige. Derfra legger han etter hvert ut på en lang reise østover, gjennom Sovjetunionen og til Midtøsten, før han på et britisk skip til slutt kommer seg til Storbritannia der han slutter seg til de norske motstandstyrkene. Blindheim er utålmodig og frustrert over all ventingen i England og Skottland der han føler at offiserene er fornøyd med å planlegge og å trene, men vegrer seg for å gjøre en aktiv militær innsats.
I store deler er Blindheims misjon å punktere det offisielle bildet av den heroiske, norske motstandskampen. Faktum er at den norske motstandsbevegelsen i både Storbritannia og Sverige stort sett bare øvde og aldri kom i kamp. Da Norge ble fritt 8. mai 1945 vendte disse eksilsoldatene derimot hjem som helter. Blindheim kler glorien av Hjemmefronten.
Aktiv motstandskamp
Av Svein Blindheim
Det Norske Samlaget, 1981 (260 sider)
Dette var en skikkelig bokbombe da den kom ut i 1981. Svein Blindheim var krigshelten fra Kompani Linge som etter krigen ble tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste. I E-tjenesten var han med på å opprette hemmelige Stay Behind-grupper i Norge og ble sendt til Finland for å lære opp finske agenter for spionoppdrag mot Sovjetunionen.
Hans virke som etterretningsagent ga ham etter hvert en følelse av at arbeidet ikke var lovlig, at mye foregikk bak ryggen på politikerne. Som offiser deltok han også i militærøvelser der bruk av atomvåpen inngikk. Svein Blindheim ble en opposisjonell i det militære, og i 1977 lot han seg intervjue av Ny Tid der hemmelighetene ble slått stort opp. Disse lekkasjene førte til at han først ble siktet etter § 90 («spionparagrafen»). I 1978 ble han dømt til 75 dagers betinget fengsel for avsløring av militære tjenestehemmeligheter, en dom som Høyesterett opprettholdt året etter.
I boken «Offiser i krig og fred» forteller han om alt dette og mere til. «Boka er ei blanding av biografi og dokumentarisme», sier han i forordet. «Heile boka er forteljinga om ein avvikars veg og utvikling», sier han videre. For alle interesserte i nyere norsk historie er boken et funn, for den går mot den offisielle versjonen slik den fremstilles av «seierherrene» i den norsk motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.
Det norske offiserskorpset sviktet 9. april
Blindheims historie tar egentlig til i de første krigsdagene. Fordi han kom fra trange kår hadde Svein Blindheim ikke økonomiske muligheter til å utdanne seg. «Redningen» ble Befalsskolen. Han var 24 år i 1940. Da Tyskland invaderte Norge opplevde han at store deler av det norske offiserskorpset sviktet landet, og mer eller mindre lot tyskerne okkupere Norge uten kamp. Blindheims sier om offiserskorpset at det var gjennomsyret av anti-kommunisme og at mange enten var med i, eller sympatiserte med Nasjonal Samling. Som i dag (med Russland) var fienden utpekt å være Sovjetunionen, og de norske styrkene sto oppmarsjert i nord i tilfelle et sovjetisk angrep.
Etter selv å ha deltatt i mindre kamper i Østfold i dagene etter 9. april flykter han til Sverige. Derfra legger han etter hvert ut på en lang reise østover, gjennom Sovjetunionen og til Midtøsten, før han på et britisk skip til slutt kommer seg til Storbritannia der han slutter seg til de norske motstandstyrkene. Blindheim er utålmodig og frustrert over all ventingen i England og Skottland der han føler at offiserene er fornøyd med å planlegge og å trene, men vegrer seg for å gjøre en aktiv militær innsats.
I store deler er Blindheims misjon å punktere det offisielle bildet av den heroiske, norske motstandskampen. Faktum er at den norske motstandsbevegelsen i både Storbritannia og Sverige stort sett bare øvde og aldri kom i kamp. Da Norge ble fritt 8. mai 1945 vendte disse eksilsoldatene derimot hjem som helter. Blindheim kler glorien av Hjemmefronten.
Aktiv motstandskamp
«Motstandsrørsla
var ei haldningsrørsle, ikkje ei militær motstandsrørsle å snakke om», sier
han. Svein Blindheim selv var derimot en ekte krigshelt. Et møte med Martin
Linge i Storbritannia blir vendepunktet, og Blindheim slutter seg til Kompani
Linge. Han sendes i fly til Norge og hopper ut i fallskjerm. Som en av de ekte «gutta på skauen» ligger han i skjul og
mottar ordre fra England. På bakken utfører han hemmelige oppdrag med livet som
innsats og bidrar til å organisere MILORG.
Innsatsen under 2. verdenskrig gjorde Svein Blindheim til en av Norges høyest dekorerte offiserer.
Kalde etterkrigsår
Det gikk ikke lenge før Blindheim fikk alvorlige betenkeligheter. Det begynte allerede under krigen, og fortsatte med behandlingen av «tyskertøser» og andre som hadde valgt feil side da freden kom. Dette ble forsterket da han som offiser ble sendt til Tyskland etter krigen – som del av Tysklandsbrigaden. Behandlingen av tyskerne bød ham imot, særlig engelskmennenes fremferd. Likeledes ble anti-kommunismen det rådende politiske klima, og nedgraderingen av Sovjetunionens krigsinnsats, med tilsvarende opphausing av Storbritannias og USAs betydning, var noe Blindheim reagerte på.
Tilbake fra Tyskland ble han raskt rekruttert til Etterretnngsstaben. Dette skjedde i 1949. Det Blindheim opplever her er dynamitten i denne fortellingen, der vi får vite om organisering av hemmelige Stay Behind-grupper, CIA-kurs i USA, opplæringer av finske spioner og militærøvelser i Norge der bruk av taktiske atomvåpen inngår. Han forteller også om opplæring til «regimeskifte»-operasjoner i USA, en regi som han senere kjenner igjen da oppstanden i Ungarn skjer i 1956.
Underlagt USA
Svein Blindheims hovedoppdrag med boken var å fortelle, basert på egne, konkrete erfaringer, hvordan Norge i forsvars- og sikkerhetspolitikken fullt og helt var underlagt USA, og hvordan anti-kommunismens ideologi gjennomsyret de valg som ble gjort.
Han avslørte vesentlig forsvarshistorie som var skjult for opinionen, og muligens også skjult for mange norske politikere. I de senere år har det jo fremkommet mye informasjon om ulovlig overvåking (etterretningsvirksomhet) mot de som var motstandere at vår tette allianse med USA og NATO.
Som offiser var Blindheim en sjelden fugl i miljøet. Han ble etter hvert klar på at NATO-medlemskapet ikke var i Norges interesser, men tvert imot gjorde oss til et fremskutt mål i en evt. krig mot Sovjetunionen. Blindheim selv ville desentralisere forsvaret og satse på geriljataktikk i forsvaret av Norge. Nå vet vi at alt Blindheim avslørte og advarte mot er blitt flerfoldige ganger forsterket etter at han i 1966 søkte avskjed.
Innsatsen under 2. verdenskrig gjorde Svein Blindheim til en av Norges høyest dekorerte offiserer.
Kalde etterkrigsår
Det gikk ikke lenge før Blindheim fikk alvorlige betenkeligheter. Det begynte allerede under krigen, og fortsatte med behandlingen av «tyskertøser» og andre som hadde valgt feil side da freden kom. Dette ble forsterket da han som offiser ble sendt til Tyskland etter krigen – som del av Tysklandsbrigaden. Behandlingen av tyskerne bød ham imot, særlig engelskmennenes fremferd. Likeledes ble anti-kommunismen det rådende politiske klima, og nedgraderingen av Sovjetunionens krigsinnsats, med tilsvarende opphausing av Storbritannias og USAs betydning, var noe Blindheim reagerte på.
Tilbake fra Tyskland ble han raskt rekruttert til Etterretnngsstaben. Dette skjedde i 1949. Det Blindheim opplever her er dynamitten i denne fortellingen, der vi får vite om organisering av hemmelige Stay Behind-grupper, CIA-kurs i USA, opplæringer av finske spioner og militærøvelser i Norge der bruk av taktiske atomvåpen inngår. Han forteller også om opplæring til «regimeskifte»-operasjoner i USA, en regi som han senere kjenner igjen da oppstanden i Ungarn skjer i 1956.
Underlagt USA
Svein Blindheims hovedoppdrag med boken var å fortelle, basert på egne, konkrete erfaringer, hvordan Norge i forsvars- og sikkerhetspolitikken fullt og helt var underlagt USA, og hvordan anti-kommunismens ideologi gjennomsyret de valg som ble gjort.
Han avslørte vesentlig forsvarshistorie som var skjult for opinionen, og muligens også skjult for mange norske politikere. I de senere år har det jo fremkommet mye informasjon om ulovlig overvåking (etterretningsvirksomhet) mot de som var motstandere at vår tette allianse med USA og NATO.
Som offiser var Blindheim en sjelden fugl i miljøet. Han ble etter hvert klar på at NATO-medlemskapet ikke var i Norges interesser, men tvert imot gjorde oss til et fremskutt mål i en evt. krig mot Sovjetunionen. Blindheim selv ville desentralisere forsvaret og satse på geriljataktikk i forsvaret av Norge. Nå vet vi at alt Blindheim avslørte og advarte mot er blitt flerfoldige ganger forsterket etter at han i 1966 søkte avskjed.
