Det perfekte diktatur

”Det perfekte diktatur”
Av Stein Ringen, oversatt av Tora Larsen Morset

Scandinavian Academic Press
c/o Spartacus Forlag AS, 2017 (318 sider)

Stein Ringen er professor emeritus ved Universitetet i Oxford, men har bl.a. vært gjesteprofessor i Hong Kong. Boken ble opprinnelig utgitt av Hong Kong University Press i 2016. Ringen har satt seg fore å beskrive Kina i dag, en stat som på alle områder har reist seg og som nå ruver på verdensarenaen.

Når Kina omtales er det gjerne med fokus på den påtakelige økonomiske veksten landet har opplevd de siste tiårene, og den stadig viktigere rollen Kina spiller på den internasjonale arenaen. Mange mener at Kina straks vil passere USA når det gjelder økonomiske muskler. Landet bygger seg også kraftig opp militært for å øke sin innflytelse i Asia, noe nabolandene merker.

To perspektiver på Kina

Det er grovt sagt to perspektiv som anvendes når man snakker om Kinas i dag: Enten at Kina er et diktatur og at vi har grunn til å frykte det, eller at landet har klart å løfte 500-600 millioner mennesker ut av fattigdom, noe som er beundringsverdig. Men kan ikke Kina være begge deler, både et diktatur og et samfunn der stadig flere innbyggere opplever økonomisk fremgang? Og når det siste er tilfelle; vil ikke dette sikre diktaturet legitimitet i egen befolkning?

Stein Ringens bok går grundig til verks og gir mange interessante opplysninger om det kinesiske samfunnet, og det politiske systemet det hviler på. Men han er samtidig klar på at mye fremdeles er usikkert, at kildene ikke nødvendigvis er pålitelige, og at fri, samfunnsvitenskapelig forskning ikke er mulig å bedrive når Kina er tema. Landet styres nemlig av et repressivt regime, som er mer totalitært enn autoritært, og som av den grunn kontrollerer akademia på en måte som gjør fri forskning umulig. Derfor er Ringen selv for eksempel nøye med ikke å navngi informanter.

Dagens Kina er en unik stat

Et av Ringens hovedpoenger er at dagens Kina er en stat som ikke likner noen annen, at Kina på mange måter er en ny type stat, en ”sosialistisk markedsøkonomi”, der Partiet er maktsentrum, og hvor stadig mer makt samles på stadig færre hender. Nå legges mer og mer makt i hendene på Xi Jinping, som styrer med stadig videre fullmakter. At Kina gjør seg mer og mer avhengig av en eneste leder er et brudd med det kollektive lederskapet som utviklet seg etter at Mao døde.

Setter spørsmål ved Kinas økonomi

Et hovedpoeng for Ringen er at regimets hovedmål er overlevelse, å opprettholde eget herredømme. Med en middelklasse bestående av 600-700 millioner forbrukere med kjøpekraft, er det disse som på mange måter bestemmer hvor lenge Partiet vil sitte med makten. Så lenge disse massene opplever fremgang vil Partiets maktposisjon ikke være truet, men hva skjer hvis økonomien stagnerer, eller til og med kollapser?

I boken prøver Ringen å tilbakevise at Kina er en slik økonomisk suksess som mange har inntrykk av. I følge professoren kan vi ikke stole på kinesisk statistikk, eller egentlig noe av den informasjonen som kommer fra styresmaktene. Ringen mener at samfunnet er gjennomkorrupt, at alt kan kjøpes, dette gjelder også politiske posisjoner.

På mange områder leverer staten ikke innbyggerne det du kan forvente av en økonomisk stormakt. Innbyggerne lever også svært ulike liv, der forskjellene mellom bybeboerne og landsbybefolkning kan være enorm. Landsbybeboerne har ikke mulighet til å flytte, de er stedbundne siden systemet ikke tillater at folk bosetter seg på eget initiativ. Derfor finnes det også flere hundre millioner kinesere som lever i tilbakeliggende strøk, i relativ fattigdom.

I tillegg kommer noen hundre millioner migrantarbeidere som jobber i byene, men som ikke har bybeboernes rettigheter. Her snakker vi i realiteten om arbeidskraft som er ofre for stor utbytting, men har få rettigheter.

En ny type overvåkingsstat

Bildet han tegner av Kina er ikke ”kommunistisk”, ideologien spiller mindre rolle når hovedpoenget er å opprettholde Partiets makt. Slik blir enhver politikk som kan tjene Partiet legitim. Det viktigste er at dette styresettet opprettholdes ved at Partiet har utviklet et historisk sett helt unikt ”kontrollokrati”, et overvåkningssamfunn der hver enkelt av de 1,4 milliarder innbyggere holdes øye med, og der avvik slås brutalt ned på.

Dette er ikke et regime som glemmer. Dette gjør selvsagt at opposisjon er svært vanskelig og risikabelt, ja nærmest umulig. Slik beskriver Ringen Kina i dag som ”Det perfekte diktatur”, en stat der Partiet har all makt og stadig sterkere kontroll.