”Underkastelse”
Av Michel
Houellebecq, oversatt av Tom Lotherington
Cappelen
Damm, 2015 (266 sider)
Den
alltid like kontroversielle Houellebecq har også i år klart å sette litterær
dagsorden, og ikke bare i hjemlandet Frankrike. Her til lands har for eksempel
Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, kommet med følgende kraftsalve:
-
- Trolig er dette det mest
rendyrkede stykket høyreekstrem litteratur som har befunnet seg på norske
bestselgerlister i nyere tid. Hvordan har det seg at vi, fire år etter 22.
juli, ikke gjenkjenner Fjordmans og Breiviks tankegods når det roper oss i
møte?
Det skal
sies at Berglund Steens tolkning av romanen skiller seg ut, men det er ikke
tvil om ”Underkastelse” er en roman som kan leses på mange måter. En ikke akkurat
typisk høyreekstrem tenker som Bård Vegard Solhjell (nestleder i SV) leser
boken som en påminnelse om hvor viktig det er å kjempe for et sekulært samfunn.
Hovedpersonen
Francois er en lett gjenkjennelig karakter for de som har lest romaner av
Houellebecq tidligere. Vi møter nok en gang en middelaldrende akademiker av det
livstrette og kyniske slaget, han som har gjennomskuet alt og kommet til at
tilværelsen er heller meningsløs. Men som hos samtlige av Houellebecqs
mannlige hovedpersoner er det tross alt noe som fortsatt gir livet mening, og
det er jakten på sex. Francois benytter seg av de muligheter som byr seg hos
sine kvinnelige studenter, og hvert år kommer det nye, friske jenter til
auditoriet hans. En mening finnes det altså tross alt, selv om han må innse at
karrieretoppen bel nådd allerede i 2007, da doktorgradsavhandlingen om den
pessimistiske forfatteren Joris-Karl Huysmans ble fullført.
Men denne
kyniske holdningen er selvsagt ikke det som bringer kontroversen inn i årets
Houellebecq roman. Nei, her har forfatteren sett inn i glasskulen og forutser
at presidentvalget i 2022 ender med at kandidaten for Det Muslimske Brorskap
velges til president i Frankrike. I andre valgomgang må nemlig velgerne velge
mellom Nasjonal Fronts Marine Le Pen og Brorskapets Mohammed Ben Abbes, etter
at sosialistenes kandidat slås ut allerede i første valgrunde. For å demme opp
for de høyreekstreme nasjonalistene inngår resten av det politiske Frankrike en
politisk hestehandel med Ben Abbes, og med støtte fra disse velges det som skal
være en ”moderat” muslim til president.
I romanen
gir Houellebecq en plausibel forklaring på hvordan dette kan skje. Det er
muligens dette som får Antirasistisk Senters mann til å se rødt. For de som
ikke har for vane å lese en roman som uttrykk for en forfatters personlig
meninger, kan tvert imot ”Underkastelse” fungere som en god satire, en dystopi,
eller et skrekkscenario. Den ”moderate” Ben Abbes innfører et styre der
kvinnenes plass er i hjemmet (noe som er et effektivt botemiddel mot
arbeidsledighet), og kjønnssegregering innføres i skolen. Samtidig strømmer
Saudi-Arabiske penger til Universitetet, og akademikeren Francois får lønns- og
arbeidsvilkår som han tidligere bare kunne drømme om. Prisen? Å konvertere til
islam. Men for Francois, som i bunn og grunn ikke har så mange prinsipper å gi
slipp på, er ikke valget så vanskelig. Utsikten til å kunne ta seg fire koner
veier opp for det meste …
”Underkastelse”
kan altså leses på mange måter. De som kjenner Houellebecq fra før blir
garantert ikke skuffet. Reaksjonene på boken kan bare karakteriseres som en
suksessfaktor.
