”Dilettanten”
Av Terje
Holtet Larsen
Forlaget
Oktober, 2012 (398 sider)
”dilettant
uttale: dilett’ant.
Etymologi: av it. 'glede, fryd'
person
som bare for sin fornøyelses skyld sysler med kunst eller vitenskap; brukes
ofte nedsettende om en som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i et fag.”
(sitat: Store norske leksikon)
Jeg har
lest en roman av Terje Holtet Larsen tidligere: ”Sander” fra 1998. Alt jeg kan
erindre fra den boken er at forfatteren førte et sobert språk, elegant og
velformulert. Av handlingen husker jeg ingenting.
Minnet
bedro meg ikke. Holtet Larsens roman av året - ”Dilettanten” – er velskrevet.
Språket er sobert, i betydning renslig, velpleiet, dannet, ja, til tider virker
stilen litt gammelmodig (på en aftenpostenaktig
måte). Det er et språk som absolutt passer denne fortellingen, man kan si at
forfatteren har valgt en form som kler innholdet fortreffelig.
Men selv
om språket er dannet (og altså til tider kan virke litt gammelmodig) er
”Dilettanten” også en leken roman. Terje Holtet Larsen skriver seg selv inn i
romanen fra starten av, ved at fortelleren mottar en invitasjon til
herreklubben ”The Dandy Dilettantes” store sommerfest, der han blir invitert
til å stå for det kunstneriske innslaget, som består i å lese fra sin siste
roman ”Home is where you die, sier Mr. Saunders”, som vitterlig er Terje Holtet
Larsens forrige roman, utgitt i 2008. Slik benytter forfatteren seg av
metaromanens grep, og jeg må si at det er en finurlig måte å trekke leseren inn
i den egentlige historien på.
For
”Dilettanten” handler i det vesentligste om Oskar Muri jr., et av medlemmene i
herreklubben, som forfatteren (Holtet Larsen) blir oppmerksom på pga. hans
lekre og meget velsittende smoking, langt stiligere og mer veltilpasset enn
hans egen. For øvrig har Muri jr. det umiskjennelige preget av ensomhet
hengende over seg, noe som bare gjør ham mer interessant i forfatterens (Holtet
Larsens) øyne. Det veksles ikke et eneste ord mellom de to i løpet av
sommerfesten, for øvrig det eneste møtet mellom dem. Men da forfatteren er vel
hjemme klarer han ikke å legge bort dette bildet av Oskar Muri jr., og den
historien (biografien) som følger er rent tankespinn, dvs. fri diktning, en
forestilling om hva Oskar Muri jr. har gått gjennom for å fremstå nettopp slik han
gjorde på Dilettantenes sommerfest.
Jeg skal
ikke referere handlingen ytterligere, bare si at Holtet Larsen bruker ca. 350
sider på å rekonstruere Muri jr. sin livshistorie. En av mine kjepphester som
romanleser (og amatørkritiker) er at jeg ofte synes romanene blir for lange,
som om forfatterens ambisjon ofte synes å være å skrive en tykk roman, heller
enn en virkelig god, men tynnere, roman. Da jeg var kommet til ca. side 200 følte
jeg at Holtet Larsen kunne ha avsluttet fortellingen, men han gjør en liten
dreining i historien og holder det gående i nesten 200 sider til.
Romanen
slutter med en epilog, igjen en fortellerteknisk finurlighet fra Holtet Larsens
side, og et spennende grep! Men som sagt … dette kunne han ha gjort tidligere, hadde forfatteren strøket 100 sider
av teksten ville romanen som helhet vunnet på det.
