Av Pål
Norheim
Kolon
forlag, 2014 (115 sider)
Forlaget
kaller dette for ”prosa”, i virkeligheten er det snakk om en serie
facebook-oppdateringer fra Pål Norheim fra tidsrommet 16. april 2012 til 26.
april 2014. Norheim er en mann som siden 1998 har gitt ut 3 bøker, en roman, en
diktsamling og en prosabok. Ikke noe stort forfatterskap, men han har vært med
i redaksjonen i Vagant og har studert litteratur, vært forlagskonsulent og
bokanmelder, og følgelig er han en del av det litterære Norge. ”Oppdateringer”
har fått til dels meget god mottakelse, og boken ble bl.a. nominert til
Brageprisen i ”Åpen klasse”.
Kan
facebook-oppdateringer bli litteratur? Kan sosiale media være medium for
litteratur? Hvis svaret er ja, hvorfor gi det ut som bok i etterkant? Pål
Norheim gir ut sine oppdateringer, mens andre twittrer og gir ut bok etterpå
(Frode Grytten, Jan Eggum for å nevne to). Må tekstene gis ut som bok før det
faktisk kan kalles litteratur? Er Norheims ”Oppdateringer” egentlig litteratur?
Brageprisjuryen mener det, og alle kritikerne som priser boken mener tydeligvis
det samme.
Men hva
er dette? Jo, stort sett korte betraktninger, uten en rød tråd. Riktignok
finnes det artige tanker, noen originale vrier og perspektiver, men i alt for
stor grad snakker vi her om prosa av typen ”vestlig turist (og forfatter)
reiser til et eksotisk sted, setter seg på en kafe, ser på livet og tenker sitt
om kultur”. Noen ”oppdateringer” kan umulig forsvare plass i boken etter min
oppfatning, for eksempel denne:
”Eidsvågneset 26. februar 2013
BOR I ET LAND der en flybillett til Afrika koster mindre
enn en rangel på byen.”
Dette er
ikke engang en riktig formulert setning, men typisk for hva artige gjøker
gjerne poster på Facebook. De korteste ”prosa”-tekstene hadde kanskje gjort seg
på twitter sammen med en million andre tweets av samme slaget, men i en bok,
mellom stive permer, på et litterært, kresent forlag?
I
rettferdighetens navn skal det sies at kanskje halvparten av de oppdateringer
denne tynne boken byr på har en slags litterær kvalitet. Men siden det tross
alt er facebook-oppdateringer det er snakk om så er de gjerne i korteste laget
(folk gidder stort sett ikke lese lengre prosastykker på nettet, da bare
klikker de videre …).
I det
hele tatt får jeg en irriterende følelse av at denne boken aldri hadde blitt
utgitt hvis en upublisert forfatter hadde stått bak. Det gir meg en dårlig
følelse, i tillegg.