tirsdag 3. februar 2015

Oppdateringer



”Oppdateringer”
Av Pål Norheim
Kolon forlag, 2014 (115 sider)

Forlaget kaller dette for ”prosa”, i virkeligheten er det snakk om en serie facebook-oppdateringer fra Pål Norheim fra tidsrommet 16. april 2012 til 26. april 2014. Norheim er en mann som siden 1998 har gitt ut 3 bøker, en roman, en diktsamling og en prosabok. Ikke noe stort forfatterskap, men han har vært med i redaksjonen i Vagant og har studert litteratur, vært forlagskonsulent og bokanmelder, og følgelig er han en del av det litterære Norge. ”Oppdateringer” har fått til dels meget god mottakelse, og boken ble bl.a. nominert til Brageprisen i ”Åpen klasse”.

Kan facebook-oppdateringer bli litteratur? Kan sosiale media være medium for litteratur? Hvis svaret er ja, hvorfor gi det ut som bok i etterkant? Pål Norheim gir ut sine oppdateringer, mens andre twittrer og gir ut bok etterpå (Frode Grytten, Jan Eggum for å nevne to). Må tekstene gis ut som bok før det faktisk kan kalles litteratur? Er Norheims ”Oppdateringer” egentlig litteratur? Brageprisjuryen mener det, og alle kritikerne som priser boken mener tydeligvis det samme.

Men hva er dette? Jo, stort sett korte betraktninger, uten en rød tråd. Riktignok finnes det artige tanker, noen originale vrier og perspektiver, men i alt for stor grad snakker vi her om prosa av typen ”vestlig turist (og forfatter) reiser til et eksotisk sted, setter seg på en kafe, ser på livet og tenker sitt om kultur”. Noen ”oppdateringer” kan umulig forsvare plass i boken etter min oppfatning, for eksempel denne:

”Eidsvågneset 26. februar 2013
BOR I ET LAND der en flybillett til Afrika koster mindre enn en rangel på byen.”

Dette er ikke engang en riktig formulert setning, men typisk for hva artige gjøker gjerne poster på Facebook. De korteste ”prosa”-tekstene hadde kanskje gjort seg på twitter sammen med en million andre tweets av samme slaget, men i en bok, mellom stive permer, på et litterært, kresent forlag?

I rettferdighetens navn skal det sies at kanskje halvparten av de oppdateringer denne tynne boken byr på har en slags litterær kvalitet. Men siden det tross alt er facebook-oppdateringer det er snakk om så er de gjerne i korteste laget (folk gidder stort sett ikke lese lengre prosastykker på nettet, da bare klikker de videre …).

I det hele tatt får jeg en irriterende følelse av at denne boken aldri hadde blitt utgitt hvis en upublisert forfatter hadde stått bak. Det gir meg en dårlig følelse, i tillegg.