søndag 17. mars 2019

Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa


«Marine Le Pen og høyrepopulismen i Europa»
Av Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask
Cappelen Damm, 2017 (253 sider)

Journalistene Elin Sørsdahl og Alf Ole Ask har skrevet en lettlest og informativ bok om den europeiske høyrepopulismen, med hovedvekt på Frankrike og Front National. Boken kretser mye rundt partiets leder Marine Le Pen, og fremstår langt på vei som et portrett av henne. Forfatterne fulgte den siste presidentvalgkampen i Frankrike tett, men boken ble fullført før valget ble avgjort. I dag vet vi at Marine Le Pen kom til andre runde, hvor hun led et klart nederlag for Emmanuel Macron.

Under arbeidet er det mulig forfatterne skiftet fokus, for de sveiper også innom flere europeiske land i jakten på å gripe hva som kjennetegner høyrepopulismen. Dette gjør at boken får et litt lettvint preg, for plassen tillater ikke at man går særlig i dybden. Mye av det som skrives er kjent stoff for politisk interesserte, men så er det heller ikke en akademisk avhandling om høyrepopulisme vi får her. Det blir mest fakta, mindre politiske analyser.

Dette er altså først og fremst historien om Marine Le Pen, som overtok som partileder i Front National i 2011, etter at hennes far og partigrunnlegger Jean-Marie Le Pen gikk av. Med Marine Le Pen som ny leder har partiet tatt store steg. Det kan kalles en form for modernisering, der de mest rabiate rasistene og antisemittene er kastet ut, inkludert Jean-Marie Le Pen selv. Front National under Marine Le Pens ledelse har endret kurs. I dag fremstår partiet som et nasjonalistisk, EU-kritisk og anti-innvandringsparti med en klar sosial profil. På mange måter har partiet overtatt det sosiale programmet til venstresiden, som på sin side langt på vei er diskreditert etter å ha administrert nyliberal EU-politikk.

Sørsdahl og Ask har et personlig forhold til Frankrike, og lykkes med å belyse noen av årsakene til National Fronts vekst. Front National har blitt partiet for mange av de som har tapt på globaliseringen og EU-liberaliseringen. Samtidig fremstår Marine Le Pen som en langt mer spiselig leder enn sin far. Hun skremmer ikke velgere bort med rabiate uttalelser, men fremstilles som en god debattant med appell.

På grunn av valgsystemet med flertallsvalg i enmannskretser er Front National knapt nok representert i franske folkevalgte forsamlinger. Dette er altså et parti som kan få mellom 25-30 % av stemmen ved valg. Paradoksalt nok er det derfor Europaparlamentet som har blitt partitoppenes politiske hovedbase, der den høyrepopulistiske bevegelsen fra mange land kan samles. Det samme gjelder britiske UKIP, som lider under det samme valgsystemet.

tirsdag 5. mars 2019

NATO-komplekset


«NATO-komplekset»
Av Jon Hellesnes
Samlaget, 2019 (132 sider)

Filosofen Jon Hellesnes har de siste årene markert seg som en stemme i forsvars- og sikkerhetsdebatten. Kort fortalt er Hellesnes posisjon den at Norge i altfor stor grad har underlagt seg sikkerhetsinteressene til USA, og at en slik posisjon rett og slett har satt oss i fare for å bli ofret som en bonde på det geopolitiske sjakkbrettet. Et slikt scenario betyr at Norge kan bli en slagmark i en ny krig.

Flere av kapitlene i den ferske boken «NATO-komplekset. Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet» har tidligere vært publisert i aviser og tidsskrift, men her foreligger de i oppdatert utgave. Boken er ikke på så mange sider, men når filosofen Hellesnes drar inn klassikere fra både filosofien og litteraturhistorien for å illustrere aktuelle poenger, føles tekstene i sum som mer omfangsrike enn det antall sider tilsier.

For de som har hørt Hellesnes foredra om NATO er en del av stoffet kjent fra før. Jeg kjenner igjen mange poenger og konkret eksempler fra foredraget han holdt på Litteraturhuset i Bergen i fjor høst. Likevel er det fint å få det i bokform. 

Det har formet seg en slags førkrigsstemning i USA, sier Hellesnes. Denne førkrigsstemningen har seget over Atlanteren og preger nå også den politiske eliten i de europeiske NATO-landene. Budskapet er at Vladimir Putin har bestemt seg for å gå til krig mot Vesten. Han sier det ikke, men vi føler det liksom på oss. På bakgrunn av dette må vi forstå alt som NATO foretar seg. At det riktignok er sterke krefter i våpenindustrien som er tjent med oppblåste fiendebilder, og som en følge av dette kan kjøpe seg politikere som ivrer for økte militærbudsjetter, hører også med.

Samtidig forberedes det krig også på andre fronter, f.eks. pekes det på Iran som en stor og farlig fiende. Fordi Norge har gjort seg avhengig av hjelp fra USA den dagen Russland angriper oss må vi stille opp for USA når de trues, eller føler seg truet. Derfor sendes norske soldater til fjerne himmelstrøk for å bistå amerikanerne. Vår viktigste oppgave er å vise oss som en god alliert.

Boken tar opp flere sider ved NATOs retorikk og handlingsmønster. Det er aldri tvil om at Hellesnes peker på USA som den farlige og aggressive parten, og at det har dannet seg et lite realistisk bilde av Russland i vestlig opinion. Siktemålet til forfatteren er å vise at dagens norske forsvarspolitikk ikke tjener våre nasjonale sikkerhetsinteresser, men tvert imot øker faren for krig, og øker risikoen for at Norge kan bli en krigsskueplass. Hellesnes er en motstemme i forsvarsdebatten som det er grunn til å lytte til.