Kapitalismens historie

”Kapitalismens historie”

Av Jürgen Kocka, oversatt av Eivind Lilleskjæret

Dreyers Forlag, 2018 (172 sider)

Den tyske sosialhistorikeren Jürgen Kocka har gjennom et langt akademisk liv vært opptatt av arbeider- og arbeidslivshistorie. I 2014 kom ”Geschichte des Kapitalismus”, et ganske ambisiøst forsøk på å skrive kapitalismens historie. Nå har Dreyers Forlag sørget for at boken finnes på norsk.

Det første som slår leseren er at forfatterens historiske gjennomgang er på kun 150 sider, i tillegg til noter, litteraturhenvisninger og et stikkordsregister. Normalt skulle man tro at et slikt prosjekt ville resultert i en murstein. Men kanskje har Kocka tenkt at dette vil skremme bort leserne? Det betyr at fremstillingen er svært konsentrert, her er ikke et overflødig ord.

Kapitalismebegrepet

Kocka åpner med å slå fast at begrepet kapitalisme er omstridt. Det har ikke nødvendigvis noen positivt klang i flertallets ører, det er helst motstanderne av kapitalismen som bruker det. Snakker vi om markedsøkonomi stiller det seg annerledes. Finanskrisen i 2008 har imidlertid aktualisert kapitalismebegrepet, og kapitalismen som historisk fenomen opplever nå økt interesse i akademia.

Substantivet ”kapitalisme” slo gjennom først på andre halvpart av 1800-tallet, men først i begynnelsen på 1900-tallet ble det brukt til å beskrive trekk ved samtiden, som en kontrast til tidligere tiders forhold. Marx brukte nesten ikke substantivet, til gjengjeld skrev han mye om ”den kapitalistiske produksjonsmåten”.

Marx, Weber og Schumpeter blir Jürgen Kockas veivisere inn i kapitalismebegrepet. Marx pekte på fire trekk som kjennetegnet kapitalismen som system: 1. Markedet, som drives av konkurranse og egne ”lover”, 2. Akkumulasjon av kapital. 3. Forholdet mellom kapital og lønnsarbeid, som fører til klassekamper, og 4. Dynamikken i det kapitalistiske systemet, som får alle tradisjoner til å gå i oppløsning og slik skaper en ny, kapitalistisk samfunnsform som gjennomsyrer samfunn, kultur og politikk.

Webers kjente tese om sammenhengen mellom den puritanske protestantismens etikk og kapitalismens ånd, kobles til moderniseringen i den vestlige verden. Som Marx så også Weber at kapitalismens innflytelse strakte seg langt inn i mange ikke-økonomiske livsområder.

Joseph A. Schumpeter hadde fordelen av å kunne studere kapitalismen på et mye senere stadium enn Marx og Weber. Schumpeter ga derfor en mer eksakt definisjon: ”Kapitalisme er den formen for privat eiendomsøkonomi der innovasjoner gjennomføres ved hjelp av lånte penger, noe som generelt (…) forutsetter kredittdannelse”.

Handelskapitalismen i middelalderen

Forfatteren finner kapitalistiske trekk i alle de tre store middelaldersivilisasjonene; den kinesiske, den arabiske og den europeiske. Da snakker vi om en handelskapitalisme med distinkte kapitalistiske fremgangsmåter og institusjoner. Dette er altså et globalt fenomen, den europeiske handelskapitalismen utviklet seg senere enn de andre. Dette slår hull på noen myter, faktum er at på dette tidspunkt av historien lærte europeerne mer fra de andre sivilisasjonene, enn motsatt.

Likevel ble den europeiske kapitalismen den mest dynamiske. Kocka mener at årsaken til at Europa til slutt ble den ledende verdensdelen, skyldes at kapitalismen ble trukket inn i finansieringen av de europeiske statene. Dette skjedde ikke i Kina eller i Midt-Østen.

I marxistisk teori omtales denne historiske perioden som førkapitalistisk. Marxister vi si at det først er når kapitalistiske prinsipper styrer produksjonen, og preger organiseringen av arbeidet, at vi kan snakke om et kapitalistisk system. Dette synet deles altså ikke av Kocka, som ser kapitalistiske prinsipper styre det økonomiske livet lenge før industrialiseringen.

Kolonialiseringen styrket kapitalismen

Fra 1500-tallet tok den europeiske kapitalismen føringen i verden. I følge Marx kom kapitalismen til verden dryppende av blod. Dette sier Jürgen Kocka seg enig i, han ser en klar sammenheng mellom kapitalismens fremvekst og kolonialiseringen. Det var et gjensidig avhengighetsforhold mellom kapitalismens vekst, statenes maktutfoldelse og den europeiske ekspansjonen som munnet ut i kolonialismen.

Verdenshandelen økte sterkt. I Nederlandene, England og Frankrike oppsto aksjeselskaper, børser for omsetting av aksjer, og kolonialiseringen medførte et ekspanderende kredittbehov som gjorde at bankene vokste kraftig. Vi fikk jordbrukskapitalisme og en protoindustriell hjemmeindustri.

Fra 1600-1700-tallet mener Kocka at Nederlandene og England hadde en fullt utviklet kapitalistisk organisering av økonomien, og at denne kapitalismen hadde betydelige ringvirkninger i kulturen og samfunnet for øvrig.

Det er i 1776 at Adam Smith gir ut An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (Nasjonenes velstand). Boken er et samfunnsøkonomisk referanseverk, som senere er brukt som et kapitalistisk, eller skal vi si markedsøkonomisk, kampskrift.

Industrialiseringen endret kapitalismen

Den fremvoksende industrialiseringen skapte store forandringer i kapitalismen etter 1800. Den medførte komplekse og dyptgripende endringsprosesser: Tekniske nyvinninger som dampmaskiner og mekanisering, en massiv utnyttelse av nye energikilder som kull, vannkraft og senere olje og atomkraft, og utbredelse av fabrikker som produksjonsenhet. Industrialiseringen omfattet til slutt størsteparten av verden.

Industrialiseringen gjorde lønnsarbeidet til et massefenomen. Klassemotsetningene ble synlige på en helt annen måte enn før. Akkumulasjonen av kapital nådde nye høyder. Kapitalen søkte nye veier, finansialisering av økonomien førte til voldsomme konjunktursvingninger og kriser i verdensøkonomien, i 1873, 1929 og 2008.

Finanskapitalismens tidsalder

Fremveksten av finans- og investorkapitalismen de siste tiårene gir det kapitalistiske systemet nye og uløste utfordringer. Økonomiske handlinger er løsrevet fra realøkonomien, det er kun profitt og vekst som gjelder. Spekulasjonsøkonomien blomstrer, pengene flyter fritt over landegrensene, internasjonale reguleringer er vanskelig å få til. Konflikten mellom markedsfrihet og statlige reguleringer er konstant.

Opp i alt dette ser Kocka at også lønnsarbeidet er i endring. I dag jobber hver tredje arbeidstaker i Europa deltid, på midlertidige kontrakter eller for vikarbyråer. Arbeidsforholdene blir mer flytende, med stadig større krav til fleksibilitet.

Kapitalismekritikk som nødvendig korrektiv

Oppfatningen om at kapitalismen er en siviliserende kraft står ikke sterkt i dag, slår forfatteren fast. Heller ikke tesen om at kapitalismen fremmer demokrati, finner belegg. Kapitalismen trives godt også i autoritære regimer. Derfor har kapitalismekritikken styrket seg i de senere år.

Kocka er likevel ingen motstander av det kapitalistiske systemet. Han gir kapitalismen æren for den enorme veksten og velstandsutviklingen som har blitt milliarder av mennesker til del. Uten kapitalismen hadde verden neppe nådd like langt, mener han. Her er det sosialhistorikeren som snakker.

Jürgen Kocka er definitivt en historiker som setter pris på kapitalismen, men han ser også behovet for endringer. Dermed verdsetter han kapitalismekritikken, men kun fordi denne kan ha en positiv funksjon som et korrektiv. Kapitalismen er nemlig dynamisk og endringsvillig, derfor overlever den.

Noen vil nok si at teksten blir for knapp, at for mye er utelatt. Det er for eksempel besynderlig at miljø- og klimaaspektet er helt fraværende, mye av kapitalismekritikken i dag går jo på at kapitalismens vekst ikke er bærekraftig og grunnleggende sett truer vår eksistens.