Krigens sorg

”Krigens sorg”
Av Bao Ninh. Oversatt fra engelsk av Erik Johannes Krogstad.

J. W. Cappelens Forlag AS, 1994 (246 sider)

Etter at NRK sendte en 10 timers dokumentarserie som tok for seg hele historien om Vietnamkrigen, var tiden endelig inne til å ta ut en bok som har stått i hylla hos meg i snart 25 år, nemlig denne sterkt selvbiografiske romanen, skrevet av en som deltok på nordvietnamesernes side i krigen.

”Krigens sorg” har altså stått ulest i så mange år, men da forfatteren selv – Bao Ninh – dukket opp som et av intervjuobjektene i dokumentarserien måtte jeg jo bare plukke den frem og endelig lese den. Romanen ble gitt ut i Vietnam i 1991, og ble raskt oversatt til mange språk, på norsk kom den allerede tre år senere, men i en utgave som baserer seg på den engelske oversettelsen. Det får våge seg. I betydning og kraft har den blitt sammenliknet både med Erich Maria Remarques ”Intet nytt fra vestfronten” og Vaino Linnas ”Ukjent soldat”.

Både dokumentarserien og denne romanen har bidratt til en økt forståelse av hvor omfattende og grusom Vietnamkrigen var. For få år siden fastslo British MedicalJournal at krigen kan ha kostet 3,8 millioner liv, summert som alle drepte under krigsårene og alle som strøk med som følge av ettervirkningene av krigen. Et tall det er vanskelig å fatte.

Bao Ninhs roman starter i 1976, ett år etter at krigen er over. Soldaten Kien er ikke dimmetert, men er med i en gruppe som driver oppsamling og identifisering av falne på slagmarken. En makaber jobb, skildret med mange makabre scener. Vi kan gå ut ifra at Kien har opplevd mye av det som Bao Ninh selv gikk gjennom som soldat i den nordvietnamesiske hæren. Romanen er tilbakeskuende, krigen er over, men den preger selvsagt i sterk grad alle som overlevde. Dette er krigens sorg.

Et viktig element i boken er Kiens forhold til klassevenninnen Phuong. Kien og Phuong blir kjærester siste året på videregående, samme året som krigen starter. I løpet av de ti årene krigen varer er det tanken på Phuong som holder Kien oppe i de yngste stundene. Når krigen så endelig er over har livene deres tatt dramatiske vendinger, og selv om både Kien og Phuong overlever, så er de begge skadet, hver på sin måte. Dette er også krigens sorg.

Vietnamkrigen var så fryktelig, så grusom, så dødelig at det er vanskelig å fatte det. Denne romanen er et bidrag til at vi som befant oss så langt unna kan skjønne litt mer av hva den betydde for menneskene som sto midt oppe i den. Selv om Bao Ninh altså kjempet på seierherrenes side, den nordvietnamesiske siden, er dette så langt unna et helteepos, eller en seierherres fortelling, som det er mulig å komme. Det er mennesker som betaler prisen på begge sider. I krig er alle tapere.