Who Rules the World?

”Who Rules the World?”

Av Noam Chomsky

Hamish Hamilton, 2016 (309 sider)

Noam Chomsky er den fremste amerikanske dissidenten, i betydningen politisk opposisjonelle. Den nå 87 år gamle professoren i lingvistikk har markert seg som en klokkeklar kritiker av amerikansk politikk helt siden Vietnamkrigen. I ”Who Rules the World?” oppsummerer og oppdaterer Chomsky mange av de temaene han har jobbet med i årevis. Det er blitt en bok som snur opp ned på det meste av det som regnes for ”sannheter” i amerikansk politikk.

”Who Rules the World?” er en tittel som pirrer nysgjerrigheten. Litt skuffet er det kanskje grunn til å være hvis du kjøper boken for å få svar på spørsmålet. Det opplagte svaret er USA, men Chomsky nyanserer veldig. Egentlig er ikke dette noe sentralt spørsmål i boken i det hele tatt. Men som Chomsky viser er USA den eneste staten med maktambisjoner over hele kloden og som har en overlegen militær slagkraft til å effektuere dem.

Media produserer systemlojal propaganda
I sitt oppgjør med amerikansk offentlighet (sammen med Edward S. Herman i ”Manufacturing Consent”, 1988) fremstilte han de ledende media i USA som ideologiprodusenter, hvis hovedoppgave er å gi folket systemlojal propaganda. I langt mindre grad enn i Europa har den gjengse borger tilgang til nyhetskilder som utfordrer offisiell politikk. Dette har skapt en befolkning som i stor grad har en annen virkelighetsoppfatning enn resten av kloden, med et selvbilde der USA har et moralsk hegemoni som garantist og leder for ”den frie verden”. Som Chomsky dokumenterer er virkeligheten på alvorlig kollisjonskurs med det bildet amerikanere flest har av sitt eget lands politikk.

De amerikanerne som ikke kjenner ham fra før vil møte en mann som snur opp ned på alle vedtatte ”sannheter”, særlig når det gjelder utenrikspolitikk. ”Sannheter”, vel og merke for et amerikansk publikum. De som tilhører den europeiske venstresiden vil ikke finne så mange overraskende vinklinger. Den europeiske offentligheten ser tross alt helt annerledes ut enn den amerikanske, og systemkritisk journalistikk har langt bedre kår og når mye videre ut i Europa enn den gjør i USA.

Klimaendringer og atomkrig truer vår eksistens

Selvsagt gjør dette Chomsky til en outsider. Så utenfor det gode selskap er han at det sies at New York Times ikke har sitert ham siden 1970-tallet. Usynliggjøring, i form a fortielse, kan som kjent være effektivt. Men i Chomskys tilfelle er det fånyttes. Chomsky nyter nå status som et slags ikon på amerikansk venstreside, og vil garantert være en intellektuell som de nyoppvåkne Bernie Sander-tilhengerne vil lese med stor interesse.

Chomsky anser klimaendringene og faren for atomkrig som de to største truslene mot menneskehetens fortsatte eksistens. Vitenskapsfornekterne har stor makt i USA, og særlig blant Republikanerne er det en unison motstand mot ethvert tiltak som har til hensikt å begrense klimautslipp. Å tro at dette vil endre seg med det første er lite realistisk. Nesten enda verre er det å lese om amerikanernes atomvåpenpolitikk. I boken kan vi lese om flere episoder der verden har vært minutter fra atomkrig, og i praksis utslettelse. Disse hendelsene skyldes politiske ledere som fører en konfrontasjonspolitikk uten tanke på konsekvenser. Hittil har vi nærmest mirakuløst blitt reddet hver gang av enkeltpersoner som har hatt vett nok til ikke å følge ordre, eller prosedyrer. Vi kan definitivt ikke takke de politiske lederne for at vi fortsatt lever.

”Krigen mot terror”

Boken bærer preg av å være en artikkelsamling mer enn en sammenhengende tekst. Det er passasjer i boken som gjentas to eller flere ganger i ulike kapitler. Det virker som om Chomsky benytter anledningen til å oppdatere mange av temaene han har jobbet med i årevis, og det er helt greit. Chomsky bruker noen kapitler på å dissekere det amerikanske demokratiet. Men hovedsakelig er det på det utenrikspolitiske plan han virkelig utfordrer den gjengse oppfatning. Det er for eksempel rystende å lese om Obamas dronekrig, som ikke er noe annet enn drap og terror utenfor all internasjonal lov, ja som bryter med all tankegang rettsstaten bygger på. Den amerikanske retorikken, der ”krigen mot terror” stadig trekkes frem, dissekeres fullstendig.

”The U.S. Is a Leading Terrorist State” er ett av kapitlene her. At USA leder an i internasjonal terror er ikke noe nytt. I følge Chomsky ville alle amerikanske presidenter etter 2. verdenskrig blitt dømt i prosessen de selv initierte i Nürnberg i 1945, for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. USAs utenrikspolitikk etter 2. verdenskrig er historien om en supermakt som bruker alle midler på å sikre sin makt og innflytelse over hele kloden. Hele boken er en solid dokumentasjon på hvordan USA bryter alle internasjonale spilleregler.

Et godt kildeskrift

Den evigvarende Israel-Palestina konflikten vies flere kapitler. Demoniseringen av Iran, den mer enn 50 år lange terroren mot Cuba, støtten til alle diktaturer og forbryterske regimer i Sør- og Latin-Amerika osv. Listen over utenrikspolitiske forbrytelser synes endeløs.

Alle som er interessert i utenrikspolitikk vil finne boken interessant. Den er et utmerket kildeskrift, med over 30 sider med kildehenvisninger. Hvert kapittel er pepret med referanser, noe som selvsagt gjør argumentasjonskraften tung. I tillegg finnes et stikkordregister til slutt, noe som gjør boken til et hendig oppslagsverk til bruk i kommende debatter om utenrikspolitikk.