Trabant

”Trabant”

Av Per Qvale

Bokvennen, 2013 (472 sider)

Romandebut fra en moden mann på 67 år dette. Men Per Qvale er ikke noen fersking i litteraturen, han har en lang karriere som oversetter bak seg, nærmere 50 bøker fra flere språk har han oversatt. Et par fagbøker har han også skrevet. Og så ser jeg at han i år kommer med sin roman nr. to på Bokvennen, så dette er en mann som produserer i stor stil.

Hvordan er det så for denne språkets mann å skrive egen skjønnslitteratur? I løpet av de første 30-40 sidene fikk jeg en følelse av at vi her har å gjøre med en forfatter som har tenkt ”nå skal jeg jaggu vise dem hvordan det skal gjøres”, og da tenker jeg på det rent språklige. Det tok nemlig en stund før Qvales språk føltes naturlig. Det var som om han ville vise hvilken språklig virtuos han kunne være, som leser følte jeg at det ble i overkant både når det gjaldt adjektiver og sjeldne ordvalg. Men gradvis kom jeg liksom inn i det, og i løpet av nesten 500 sider sitter jeg igjen med et inntrykk av at denne stilen kler fortellingen, og at det til tider lektorale, nesten arkaiske språket passer helt fint.

Vi møter oslolektoren Oscar Hov, som i løpet av boken opplever et intrikat kjærlighetsforhold til sin verdensberømte niese bak jernteppet, nærmere bestemt DDR. Kjærlighetshistorien strekker seg over mer enn 30 år, og niesen minner veldig om DDR sin kunstløpsstjerne Katarina Witt. Ja, Gunda i denne boken mer enn bare likner Katarina Witt, hun deler en neste identisk biografi. Lektor Hov er nesten 30 år eldre, men det hindrer ham altså ikke i å innlede et erotisk forhold til niesen som i starten bare er 17 år. Dette forholdet blir nesten altoverskyggende for lektor Hov, til tross for at han bare møter niesen noen få ganger på alle disse årene.

Litt ut i historien møter Oscar en annen Oskar, nemlig Oskar Torp, en gammelkommunist og DDR-nostalgiker bosatt et sted på bygda i Østfold. De to karene møtes tilfeldig langs motorveien, der lektoren har fått et motorhavari med sin Trabant, som for øvrig er en gave fra kunstløpsstjernen. Tilfeldighetene vil ha det til at gammelkommunisten selv er eier av en Trabant, og han tilbyr seg da å hjelpe den havarerte Trabanteieren. Slik innledes et vennskap mellom to i utgangspunktet vidt forskjellige typer, som det likevel viser seg har mye felles. De to gubbene blir et merkelig par som møtes hyppig og som dyrker sitt vennskap over mange år.

Slik blir ”Trabant” også en bok som diskuterer gode og dårlige sider ved DDR-staten, i og med at gammelkommunisten (og skøytestjernen) finner mye bra med DDR, mens lektoren ser alt det negative. En avstikker til det norske krigsoppgjøret, og deportasjonen av norske ”tyskertøser” til Tyskland (og DDR) etter krigen inngår også. Lektor Hovs mor var nemlig en slik, og hun forlot lektoren som liten gutt og tok med seg hans søster til DDR-eksilet.

”Trabant” rommer mye, også humor, og forsvarer derfor noen ukers oppmerksomhet.