Ofre og gjerningsmenn i det norske
Holocaust
Av Marte
Michelet
Gyldendal
Norsk Forlag AS, 2014 (314 sider)
Antall
bøker som utgis om 2. verdenskrig synes å være økende! I bokhandlerne fyller
nye bøker om krigen egne hyller, og salget virker å gå strykende. Denne boken
har nå kommet i sitt 7. opplag ett år etter utgivelsen, og er altså en
bestselger.
Journalisten
Marte Michelets første bok er en medrivende fremstilling av de norske jødenes
skjebne under 2. verdenskrig. Jeg skriver medrivende, for det er en spennende
historiefremstilling hun serverer, om et tema som 70 år etter krigens slutt
ennå ikke er uttømt. Det mangler ikke på bøker om 2. verdenskrig i Norge, og
også de norske jødenes skjebne er det blitt skrevet bøker om tidligere. Derfor
er det litt rart å se at Michelets bok er blitt mottatt som om det skal være
første gang dette tragiske krigskapittelet fortelles, det er det selvsagt ikke.
Både Ragnar Ulstein og Kristian Ottosen har skrevet om dette før, uten at det
gjør denne fremstillingen noe dårligere.
Dette er
ingen faghistorisk bok, og derfor kan Marte Michelet ta seg friheter. Hun
dramatiserer stoffet rundt den jødiske familien Braude, som ved krigsutbruddet
var bosatt på Grunerløkka (ofre), og deres motsats – den norsk
statspolitimannen Stian Beck jr. og den tyske Gestapo-offiseren Wilhelm Wagner
(gjerningsmenn). Denne dramatiseringen gjør henne i stand til å si hva disse
personene tenker og føler i gitte situasjoner, noe som selvsagt er en dikters
grep. Så selv om hun er nøye med å henvise til kilder blir det et element av
fiksjon her. Men de historiske hendelsene er veldokumenterte.
Det
jødiske miljøet i Norge i 1940 var lite, i underkant av 2000 personer. Av disse
var langt ifra alle praktiserende i den jødiske tro, mange var sekulære og
hadde ingen egentlig jødisk identitet. Men den 26. november 1942, da skipet
”Donau” forlot Oslo havn med over 700 norske jøder i lasterommet, spilte det
ingen rolle. Disse menneskene ble arrestert og deportert fordi de ble klassifisert
som jøder av NS og de tyske okkupantene. Ingen av dem visste imidlertid på
dette tidspunkt at livet skulle enda i Auschwitz noen dager senere.
Michelet
bruker 200 sider på å komme frem til november 1942, og deportasjonen. Det er
interessant å lese om den første jødiske innvandringen til Norge, for meg var
dette nytt stoff. De fleste jødene i Norge innvandret fra Litauen på
begynnelsen av 1900-tallet, etter å ha flyktet fra pogromer. Jøder i tusentall
utvandret vestover, bare et fåtall kom til Norge. Michelet dokumenterer godt
den skepsisen som fantes mot jøder i Norge, noe som for så vidt ble dokumentert
i Grunnloven fra 1814, men som levde videre helt åpenlyst i samfunnet.
Nazistene
kunne koble jødehatet med kommunisthatet, og frykten for Sovjetunionen. Da den
tyske offensiven mot Sovjetunionen satte inn i juni 1941 (”Operasjon
Barbarossa”), ble dette samtidig startskuddet på fryktelige massakre og
ufattelige krigsforbrytelser mot den jødiske befolkningen i Sovjetunionens
vestlige republikker. Pogromer og jødeforfølgelser hadde inntruffet flere
ganger under Tsaren, og uviljen, mistenksomheten og hatet mot jøder lå latent i
befolkningen her. Å lese Michelets beskrivelser av ugjerningene som fant sted i
Litauen og Ukraina i juni 1941 får deg uvilkårlig til å trekke paralleller til
de herjingene som dagens IS-terrorister begår i Syria og Irak. Disse
krigsforbrytelsene, som også norske soldater i tysk tjeneste må ha deltatt i,
virker faktisk et hakk verre!
Da
”Donau” forlot Oslo havn i november 1942 visste ikke de norske jødene hva som
ventet dem. Selv om ryktene gikk visste tilsynelatende ingen at utryddelsen av
jøder hadde fått et nærmest industrielt preg i den effektive utryddelsesleiren
Auschwitz. 767 norske jøder ble sendt til denne leiren, bare 34 overlevde. Medregnet
drepte på norsk jord ble til sammen 765 jøder fra Norge ofre for Holocaust. Av
de norske jødene klarte ca. 1.100 å flykte fra Norge før denne fatale aksjonen,
i all hovedsak til Sverige. Mange nordmenn bisto jøder på flukt. Det betyr 6 av
10 norske jøder faktisk overlevde 2. verdenskrig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar