Innsirkling

”Innsirkling”
Av Carl Frode Tiller
Aschehoug, 2007 (285 sider)

”Innsirkling” er Carl Frode Tillers tredje roman. I likhet med de to foregående – ”Skråninga” (2001) og ”Bipersonar” (2003) – har den høstet flust av gode kritikker. Denne romanen fikk både Brageprisen og Kritikerprisen, samt en nominasjon til Nordisk Råds Litteraturpris.

Forfatteren har laget et enkelt plot som gir ham masse spillerom: En avisannonse forteller om David som har mistet hukommelsen. Publikum oppfordres til å skrive brev hvis de kjenner ham, slik at han kan hjelpes til å få minnene tilbake. Tre personer svarer: Jon, den nærmeste kameraten fra ungdomstiden, Davids stefar Arvid, og ungdomskjæresten Silje.

Slik får romanen 3 klart definerte deler, der Jon, Arvid og Silje forteller om sine år sammen med David. Dette skjer vekselvis i brevs form, der fortidens episoder beskrives, og i dagsaktuelle hendelser hvor leseren blir oppdatert på Jon, Arvid og Siljes nåværende situasjon. Dermed blir romanen langt mer enn en rekapitulering av Davids historie, vi blir vel så godt kjent med de tre brevskriverne. Dette er et fortellerteknisk grep som gir forfatteren stort spillerom og som faller svært heldig ut i romans form. Det hele blir et rikt psykologisk drama.

Carl Frode Tiller viste jo allerede med debutromanen at han innehar en ualminnelig god evne til å trenge inn i et menneskes psykologi. ”Innsirkling” er et nytt bevis på dette. Historiene til de fire hovedpersonene skildrer på ualminnelig snedig vis hvordan de aller nærmeste relasjonene mellom mennesker inneholder sprengstoff.

Det føles derfor som ganske naturlig at romanen i år også er blitt omskrevet til et teaterstykke og satt opp på Det Norske Teatret. Det er lett å forestille seg denne romanen som et potent, psykologisk drama på en scene.

”Innsirkling” ble fulgt opp av ”Innsirkling 2” i fjor, en frittstående fortsettelse. Det skal visstnok bli en trilogi til slutt.