tirsdag 2. august 2011

Usynlig


”Usynlig”
Av Paul Auster, oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Aschehoug, 2010 (223 sider)

Jeg har lest det meste av Paul Auster, ja, det står ikke til å nekte for at Auster har vært en av mine absolutte favoritter i mange år. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke har startet på en ny Austerbok med like store forventninger de siste åra. Romanene har ofte begynt bra, men et sted på veien har han liksom mistet litt av grepet. Forfatterskapet har nok vært nede i en bølgedal, men med ”Mann i mørket” fra 2009 var han tilbake med en gjennomført og original roman. Klarer han å følge opp den gode trenden med ”Usynlig”?

Hva er det som fascinerer meg med Paul Auster? For min del vil jeg si at det ligger mye i det fortellertekniske. Auster har ofte en eller flere vrier på lur, det er gjerne flere lag i teksten. Det er noe umiskjennelig austersk over skrivemåten, noe med teksten som gir den en særegen signatur. Denne signaturen er svært merkbar i ”Usynlig”.

Historien begynner i 1967 og føres frem til våre dager. Den unge litteraturstudenten Adam Walker får tilbud om å bli redaktør for et nytt tidsskrift. Den mystiske litteraturprofessoren Rudolf Born tilbyr seg å finansiere hele kalaset, det virker nesten for godt til å være sant. Og så er det Borns unge, franske venninne Margot … er hennes invitasjon til å ta feil av? Intrigen tar kriminalromanens vending da Adam Walker blir øyevitne til et drap. Men selvsagt er det ingen tradisjonell kriminalroman Auster har skrevet denne gangen heller.

Igjen tar Paul Auster flere fortellertekniske grep som gjør at leseren suges inn i historien. Her vil man gjenkjenne mange kjente tema fra Paul Austers forfatterskap: Spørsmål om skiftende identiteter, følelsen av å befinne seg i en illusjon og å miste grepet i sitt eget liv. Det er definitivt austersk, og han klarer å holde tonen helt til siste side. For Paul Austers mange lesere er altså dette en bok som trygt kan anbefales. Det er heller ingen dum bok å starte med for den som ennå ikke har lest noe av Paul Auster, du kan lett bli hektet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar