Populistiska manifestet

 

«Populistiska manifestet»
Av Göran Greider  og Åsa Linderborg
Natur & Kultur, 2018 (315 sider)

Da denne boken kom ut hadde Donald Trump nettopp blitt valgt til president i USA og britene hadde stemt for Brexit. Samtidig virket det som om mange høyrepopulister i Europa hadde vind i seilene og kunne feie de tradisjonelle partiene av banen. Også Sverigedemokratenes vekst var et uttrykk for samme tendensen. Særlig de sosialdemokratiske partiene virket å være i utakt med store deler av sin tidligere velgerbase, som nå søkte til høyrepopulismen for å uttrykke sin politiske misnøye.

De svenske forfatterne Göran Greider  og Åsa Linderborg har med boken «Populistiska manifestet» gjort et forsøk på å forstå dette politiske skiftet. Forfatterne formulerer i alt 151 «påstander» som skal si noe om fenomenet «populisme», for deretter å bruke noen sider på å utdype disse «funnene». Noen av påstandene står også uten kommentarer, som om de da er å oppfatte som udiskutable, som f.eks. nr. 37: «De etablerte partiene som roser seg selv for å «ta ansvar» har ikke løst de problemene som de har sagt de skal løse. Dette skaper – selvsagt – populisme» (min oversettelse fra svensk).

I motsetning til mange andre så er ikke disse to forfatterne ute etter å fordømme velgere som strømmer til høyrepopulistiske partier. Denne fellen er det jo mange venstreorienterte som har gått i. Greider og Lindeborg ser med forståelse på at tradisjonelle arbeidervelgere ser seg forrådt av de gamle partiene, etter flere tiår med markedsliberal nedskjæringspolitikk og «liberalisering» av arbeidsmarkedet, noe som har gjort livet mer usikkert for millioner av mennesker. Kombinert med den flyktningstrømmen som kom til Europa (særlig Sverige og Tyskland) i 2015 så leverer forfatterne en materiell (marxistisk) analyse av fenomenet. De unngår dermed den moralistiske fordømmelsen som deler av det liberale og/eller venstreorienterte kommentariatet har latt regne over disse velgergruppene.

Lest en tid etter utgivelsen, og hvis du da har fulgt med i debatten og har hatt tid til å la dette fenomenet synke inn, så er det kanskje ikke så mye nytt her. Men for andre, som fremdeles er mest opptatt av å idiotforklare og fordømme Trump-velgere og Brexit-tilhengere, er det likevel mange innsikter å hente fra denne teksten.