23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen

”23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen”
Av Ha-Joon Chang, oversatt av Roman Linneberg Eliassen

Solum/Bokvennen, 2017 (335 sider)

Det har etter hvert kommet noen kritiske bøker om samfunnsøkonomifaget, slik det undervises på høyskoler og universiteter. Oversetteren, Roman Linneberg Eliassen, er selv utdannet samfunnsøkonom og ga i 2016 ut boken ”Hysj, vi regner. Hvorfor økonomer ikke forstår virkeligheten.” Vi har også fått en norsk avdeling av ”Rethinking Economics” – et nettverk av økonomer og økonomistudenter som ønsker å fornye økonomifaget ved å trekke inn det mangfoldet av økonomiske perspektiver som finnes.

Fagkritiske stemmer står nå opp mot den rådende markedsøkonomiske tenkningen som har dominert internasjonalt i snart 40 år. Sør-koreanske Ha-Joon Chang underviser i samfunnsøkonomi ved Cambridge, og er en ledende ekspert på økonomi i utviklingsland. I boken ”23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen” leverer han et vitenskapelig fundert angrep på det han kaller ”frimarkedsøkonomien”. Det er særlig tenkningen som utviklet seg i Chicago rundt Milton Friedman på 1970-tallet han retter angrepene mot. Han klarer langt på vei å vise at denne økonomiske retningen i bunn og grunn er en ideologi, og ikke en vitenskapelig fundert økonomisk teori.

På en lettfattelig og pedagogisk måte formulerer han 23 påstander, basert på egen og andres forskning, som alle er stikk i strid med rådende, frimarkedsøkonomisk teori. Slik ønsker Chang å gjendrive en del helt grunnleggende postulater om samfunnsøkonomi, slik disse nærmest er blitt adoptert som ”sannheter” i økonomers og politikeres bevissthet. Changs mål er imidlertid ikke å fremme en sosialistisk økonomisk teori, men nærmest å redde kapitalismen fra dens verste eksesser.

”Kapitalismen er det verste økonomiske systemet, bortsett fra alle de andre.” Forfatteren er altså selv ikke ute etter å avskaffe det kapitalistiske systemet, han er rett og slett ute etter å redde det fra alle teoretikerne som har pervertert kapitalismen med sin ekstreme markedstenkning. Chang etterlyser rammer og reguleringer i markedet, og han er heller ikke enig i at alle områder i samfunnet egner seg for markedsstyring.

Bokens 23 kapitler er alle bygd opp på samme måte. Først gis en enkel fremstilling av en påstand frimarkedsteoretikerne fremmer. Deretter kontrer Chang postulatet ved å hevde at sannheten nesten er den motsatte. Så bruker forfatteren resten av kapittelet til å belegge dette ved å vise til hva forskningen faktisk har funnet ut. Slik gjendriver han flere etablerte myter som vi stadig støter på i politiske debatter.

For å ta et lite utvalg av funn Ha-Joon Chang selv legger frem: Lavere inflasjon har ikke gjort verdensøkonomien mer stabil, markedsliberal politikk gjør sjelden fattige land rike, å gjøre rike folk rikere gjør ikke resten av oss rikere, en stor offentlig sektor gjør folk mer åpne for forandring.

En liten innvending til utgivelsen er at den er litt sent ute. Boken kom ut allerede i 2010, og den var en direkte reaksjon på den internasjonale finanskrisen. Den inntraff allerede for 10 år siden. Noe av teksten virker derfor litt datert.