alle drar sin vei

“alle drar sin vei”
Av Wendy Guerra, oversatt av Kari Naümann

Bokvennen, 2011 (280 sider)

”En åpenhjertig, usensurert og autentisk skildring av oppvekst på Cuba”, skriver forlaget om Wendy Guerras første roman. Den ble først utgitt i Spania i 2006, angivelig fordi den ikke passerer den cubanske sensuren. Guerra var da allerede en prisbelønnet poet i hjemlandet, med to utgivelser bak seg. I tillegg til diktningen er/var Wendy Guerra en kjent skikkelse på cubansk tv, både som skuespiller og som programleder.

Romanen ”Alle drar sin vei” skildrer barndom og oppvekst som skilsmissebarn, midt i en konflikt mellom mor og far, der faren er den destruktive kraften. Wendys mor deltar i krigen i Angola, og da hun kommer tilbake omgir hun seg med en mengde kunstnere, i et hippieliknende miljø, ganske så langt unna det konforme livet de fleste cubanere ellers lever.

Boken bygger angivelig på forfatterens egne dagbøker, derfor får vi ganske så ærlige og autentiske skildringer av dagliglivet på Cuba. Det må være dette som gjør at boken aldri har blitt utgitt på Cuba, for her er dagliglivet skildret med alle dets materielle mangler og begrensninger i individuell frihet.

Boken er delt i to: ”Dagbok fra barndommen” og ”Dagbok fra ungdomstiden”. Hovedpersonen Nieve starter sine dagbokopptegnelser allerede i 9-års alderen. Opptegnelsene er relativt korte. I hvilken grad de er ”autentiske” eller bearbeidet er ikke så lett å vite, i hvert fall er det en svært moden 9-åring vi møter. Dagboken blir Nieves hemmelige venn som hun betro seg til, i en hverdag der faren til slutt får rettens medhold i at han skal ha omsorgen for datteren. Dermed må Nieve flytte til en liten landsby, der faren er med i en teatergruppe. Men farens voldelige adferd og manglende omsorg fører til slutt at Nieve gjenforenes med moren.

Del to handler om ungdomstiden i Havana. Moren er som sagt en slags hippiesjel og omgir seg med kunstnere av ymse slag. På skolen blir Nieve igjen en slags outsider og opposisjonell, i den grad dette er mulig. Av vennen forvinner den ene etter den andre til utlandet så snart de får muligheten, derav romanens tittel. På tross av en relativ grad av ufrihet og materiell knapphet så blir Nieve boende på Cuba. Etter en politisk markering får hun inndratt passet sitt. Men det virker ikke som om hun selv for alvor ønsker å dra, til det er hun for nært knyttet til moren og landet for øvrig.

”Alle drar sin vei” har en slags tristesse over seg, mye selvsagt med årsak i savn av nære venner som flykter/flytter. Men i Nieves verden betyr poesi, malerkunst, film osv. så mye at hun har en forankring som gjør henne til en overlever. I løpet av boken skjer det også mye med språket, som blir mer malende poetisk og litterært.

Dagboken ble startet av et modent barn, men fullføres av en noen og tjueårig forfatter.