Sovjetistan

”Sovjetistan”
En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan
Av Erika Fatland
Kagge Forlag AS, 2014 (496 sider)

Dette er en bok som gir leseren god valuta for investert tid. De fleste av oss har minimal kjennskap til disse 5 landene som tidligere var perifere ”unioner” i det Sovjetiske imperiet, i det som nærmest må karakteriseres som en ”bakevje”, en tilbakeliggende, underutviklet del av Sovjetunionen. I 1991 kollapset Sovjet, og disse 5 landene fikk sin ”frihet”.

Her skriver jeg frihet i anførselstegn, for selv om landene ble selvstendige stater, var det få innbyggere forunt å oppleve noe særlig mer frihet enn det de hadde i det gamle Sovjet. Stort sett ble alle landene omdannet til mer eller mindre eneveldige diktaturer, noe de har fortsatt å være frem til dags dato.

Forfatteren Erika Fatland har foretatt flere reiser til disse landene og har skrevet en opplysende og underholdende bok om en ukjent del av verden. Fatland er sosialantropolog og russiskspråklig, og klarer å se disse statene med utlendingens forundrede øyne, samtidig som hun har så mye historisk og kulturell kunnskap at vi også kommer et godt stykke bak fasaden.

Her får vi altså presentert den nyere historien til Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan over 500 sider. Det blir ca. 100 sider på hver stat. Det disse statene har felles er at de alle kan påberope seg en stolt og rik historisk fortid, grunnet sin geografiske plassering langs den gamle ”silkeveien”. Alle landene har også det til felles at den lokale lederen av det tidligere kommunistpartiet fortsatte å styre etter at Sovjet gikk i oppløsning, men nå i en ny rolle som nasjonalist og landsfader. Kun Kirgisistan kan sies å ha valgt en noenlunde demokratisk vei.

Først ut er Turkmenistan, som også fremstår som det særeste og mest absurde tilfellet. I løpet av de 25 årene landet har vært selvstendig har det vært styrt at to diktatorer. Begge har bygd opp en personkultus rundt seg som bare finner sin make i Nord-Koreas Kim-dynasti. All opposisjon er selvsagt grovt undertrykt, her er menneskerettigheter fraværende. Landet har brukt store deler av sine ressurser på å reise en hovedstad i marmor! En rekke praktbygg suppleres av prangende monumenter og presidentstatuer, og de få bilene som sees kan boltre seg på flerfelts motorveier av høy standard. Resten av Turkmenistan er omtrent overlatt til seg selv, der nomader lever i et goldt, ørkenliknende miljø, med et liv som likner det de har levd i flere hundre år.

Fatland opplever fort at de fleste mennesker i disse landene ikke vil snakke om politikk eller kritisere myndighetene. I flere land er hun avhengig av å reise rundt ledsaget av offisielle guider eller tolker, dette fungerer også som en kontrollmekanisme.

Sosialantropologen innehar mye kulturkunnskap som hun deler med leserne. Disse områdene består av en rekke folkegrupper. Under Sovjettiden hadde alle statene store innslag av russere, men etter unionens fall flyttet mange tilbake til Russland. Men her er også mange folkeslag som ble tvangsflyttet av Stalin, og som fremdeles har bevart deler av sin kultur. I mange av statene frykter myndighetene mest av alt at radikal islam skal få fotfeste. Mange fremmedkrigere fra Usbekistan har for eksempel kjempet i Afghanistan og Pakistan og kan være en trussel om de vender hjem.

”Sovjetistan” er en rik bok og en kort omtale kan ikke gjengi mer enn et utsnitt. Det er lett å anbefale den videre.