En mann alene

”En mann alene”

Av Christopher Isherwood, oversatt av Anne Cathrine Wollebæk

Bokvennen, 2014 (158 sider)

Samme dag som jeg er ferdig med denne boken vedtar USAs høyesterett at ekteskap mellom personer av samme kjønn skal tillates i alle landets 50 delstater. Helt utenkelig i 1964, da denne romanen kom ut.

”En mann alene” (”A single man”) regnes som en klassiker i homolitteraturen, men også som et moderne mesterverk. Christopher Isherwood, født i England i 1904, bosatt i Berlin på 1930-tallet, kom til USA i 1939 og levde der til sin død i 1986. Han hadde suksess på mange felt, bl.a. som manusforfatter i Hollywood. Musikalen og filmen ”Cabaret” bygger for eksempel på Isherwoods bok ”Goodbye to Berlin” fra 1939.

Hovedpersonen i ”En mann alene” er George, en middelaldrende universitetsprofessor. Han er fremdeles sterkt preget av sorgen og savnet etter samboeren Jim, som døde i en bilulykke ett år tidligere. Selv om George og Jim var et par og bodde sammen, var forholdet ikke offentlig. Naboene tror at de to delte hus, men ikke noe mer. Selv i Los Angeles, hvor handlingen finner sted, var det ikke mulig å fremstå som homofil i 1962. Derfor er Georges sorg og savn en hemmelighet han kun deler med sine mest fortrolige venner, ikke med naboer eller kolleger på universitetet. Det virker som det kun er George og Jims felles venninne, Charley, som er fullt informert om det tabubelagte samlivet.

Siden historien finner sted på tidlig 1960-tall må vi ha i bakhodet at det meste av motkultur og frihetskamp ennå ligger noen år unna. George er knuget av en konformitet som gjorde det svært vanskelig å leve et normalt og lykkelig liv for de som ikke passet inn. Sånn sett er det lett å forstå at romanen betydde ekstra mye for dem som var i samme situasjon som George. Romanen er derfor et tidsbilde på en epoke som er forbi.

Bokens allvitende fortellerstemme skifter vekselvis mellom distansert, men fortrolig, skildring av tanker, hendelser, miljø- og personkarakteristikker, og dialog. Språklig flyter det godt i denne norske oversettelsen. Anne Cathrine Wollebæk har også skrevet er opplysende etterord.