Leieboeren

”Leieboeren”

Av Roland Topor, oversatt av Hanne Hermann,

med etterord av Stig Sæterbakken

Bokvennen, 2011 (214 sider)

Roland Topor (1938 – 1997) var en fransk multikunstner som debuterte som forfatter med romanen ”Leieboeren” i 1964. Siden de færreste nordmenn leser franske romaner så er nok denne historien mest kjent gjennom Roman Polanskis filmatisering, som kom i 1976. Filmen ”Leieboeren” har jeg sett flere ganger (selv om det er mange år siden sist), og jeg husker den som en mørk, skummel og fascinerende historie, vel verdt et gjensyn. Polanski spiller forresten hovedrollen selv i sin egen filmatisering.

”Leieboeren” er historien om en ung mann i tredveårene, kalt Trelkovsky. Han jobber som kontorist, men mister leiligheten han leier. Dermed bærer det ut på jakt etter en ny, noe som ikke er lett å finne i Paris, hvor mange er ute i samme ærend. Men Trelkovsky er tilsynelatende heldig, og finner en ledig leilighet. Dvs. leiligheten er ledig hvis ikke den forrige leieboeren – Simone Choule - kommer tilbake! Mademoiselle Choule ligger livstruende skadd på sykehuset, etter at hun hoppet ut av vinduet i leiligheten, angivelig et selvmordsforsøk. Trelkovsky har ikke annet å gjøre enn å takke ja.

Trelkovsky er en ensom sjel, som mobbes av kollegaene på kontoret, og som egentlig ikke ønsker annet enn å leve i fred og fordragelighet med omverdenen. Straks han flytter inn begynner problemene med naboene. Det viser seg at bomiljøet i leiegården er gjennomsyret av mistenksomhet og dårlige relasjoner, naboene er uhyre vare for lyder og klager for den minste ting. Trelkovsky er livredd for å komme på kant med naboene og for å miste leiligheten, og prøver å leve så tilbaketrukket og usynlig som mulig, men forgjeves.

Gradvis melder paranoiaen seg, og Trelkovsky begynner å mistenke naboene for at disse har sammensverget seg mot ham. Og stakkars Simine Choule, var det egentlig et selvmordsforsøk, eller ble hun rett og slett kastet ut av vinduet? Roland Topor klarer på en utmerket måte å skildre et paranoid sinn, samtidig som leseren lenge ikke vet hva han skal tro om naboenes skyld eller uskyld. Romanen ”Leieboeren” er lett gjenkjennelig for de som har sett filmen, siden Polanski har vært veldig tro mot originalteksten.