Utvidelse av kampsonen

”Utvidelse av kampsonen”
Av Michel Houellebecq, oversatt av Thomas Lundbo
Cappelen Forlag, 2004 (143 sider)

”I et grunnleggende liberalt seksuelt system har noen et rikt og stimulerende seksualliv, andre henvises til ensomhet og onani. Den økonomiske liberalismen innebærer at kampsonen utvides til å gjelde mennesker i alle aldre og alle samfunnsklasser. Det er akkurat det samme med den seksuelle liberalismen. Kampsonen utvides til å gjelde mennesker i alle aldre og alle samfunnsklasser.” (side 92)

Dette er Houellebecqs debutroman fra 1994, og det tok altså 10 år før den kom ut på norsk. Hovedpersonen er en desillusjonert dataprogrammerer i begynnelsen av 30-årene. Store deler av romanen handler om en forretningsreise han gjør sammen med en seksuelt frustrert kollega. Tonen i boken er grunnleggende livstrøtt og kynisk. Houellebecqs postulat da han skrev boken var at å tre inn i arbeidslivet er som å gå i graven, etter studietiden er livet egentlig over, for i arbeidslivet finnes bare tomt karrierejag og innholdsløse jobber. Denne livstruende tomheten kan til en viss grad kompenseres hvis man har et interessant sexliv, men for stygge mennesker, som kollegaen Tisserand, blir tilværelsen dobbelt uutholdelig, siden stygge mennesker sliter med å få nok sex!

Dette er vel et heller sjeldent eksempel på en ”kontorroman”, et miljø få forfattere velger som ramme rundt en roman, siden kontorlivet av de fleste oppfattes som grått, udramatisk og pregløst. Så er det da heller ikke action og dramatiske opptrinn som driver denne lille romanen fremover, det er selvsagt de store eksistensielle spørsmålene Houellebecq er opptatt av. Vår mann har altså en jobb han i bunn og grunn oppfatter som meningsløs. I tillegg til å jobbe med dataprogrammering må han også reise rundt og markedsføre dritten, gjerne ovenfor teknologiske analfabeter i den oppblåste og utdaterte offentlige forvaltningen, der han møtes av mellomledere som ikke unnslår seg å briljere med sin kunnskapsløshet.

I tillegg til det eksistensielt tyngende arbeidslivet er omgangen med det annet kjønn en konstant kilde til frustrasjon. Verst er det altså for kollegaen Tisserand, men vår mann har heller ikke kommet uskadd gjennom denne kampsonen. Houellebecq deler rundhåndet ut en del lite flatterende portretter av kvinnelige bipersoner, samtlige beheftet med en eller flere lite tiltalende egenskaper.

”Utvidelse av kampsonen” er en beksvart og pessimistisk bok, med et menneskesyn næret av forakt og avsky. Altså en ganske morsom og underholdende roman lest med de riktige brillene!