Av Thure Erik Lund
Aschehoug, 1994 (185 sider)
”Leiegården” er Thure Eriks Lunds andre roman. Etter å ha vunnet Tarjei Vesaas’ debutantpris med ”Tanger” i 1992, ble denne norsk vinner i en skandinavisk konkurranse om beste samtidsroman i 1994. Du snakker om pangstart på et forfatterskap! I ”Leiegården” møter vi tre personer som forteller hver sin historie. Det er egentlig tre ulike fortellinger som ikke berører hverandre, på annen måte enn av vi skjønner at de bor i samme leiegård i Oslo.
Den første historien, om Johannes M. handler om en strevende intellektuell som har fått 50.000 av Forskningsrådet for å skrive en botanisk-historisk avhandling. Han tilbringer tiden hjemme i leiegården, hvor han stadig blir distrahert fra å komme i gang med arbeidet. Vi skjønner at han strever fælt mentalt og plages av støy fra naboene. Hans eneste forbindelser ser ut til å være leietakeren Njål som han har tatt inn på et ledig soverom, samt hans ex-kjæreste Hedvig, som han stadig forventer skal ringe og distrahere ham. Det gjør hun imidlertid aldri. De mentale sperrene tårner seg opp for Johannes M. og han ligger nå flere år etter i arbeidet. Historien om Johannes M., får meg til å tenke på Thomas Bernhard hva skrivestil angår. Det er et komplement. Lund har språket i sin makt, det er en fryd å lese denne historien.
Den neste historien er om alenemoren Martha D. Hun er selvsagt heller ingen mainstream dame, det er tross alt Thure Erik Lund som har skapt henne. Martha D. har det med å forlate leiligheten på sen kveldstid, for så å søke mental lindring ved å kjøre bil tilsynelatende formålsløst rundt omkring i Osloområdet, alt mens tankene går. Dette med bilkjøring, tilsynelatende formålsløst, er scener vi for så vidt kjenner igjen fra romanen som på mange måter må regnes som Thure rik Lunds hovedverk - ”Straahlbox”, hvor forfatteren selv skildrer slike bilturer, nærmest som en mentalhygienisk øvelse.
Den tredje historien som utgjør ”Leiegården” handler om Gudmund N, ex-performancekunstner, nå vedhøgger oppi Maridalen, en degradering fra cool kunstnertype da han var i 20-årene, til nå å være et null i egne (og andres) øyne. I denne historien er det som om forfatteren Lund, slik vi kjenner ham fra senere bøker, som for eksempel kvartetten om Tomas Myrbråten, trer frem. Her kanskje for første gang? Den burleske, skitne, vulgære skrivestilen som vi senere har lært å kjenne, med sine odde utskudd i hovedrollene, alltid på utkanten av det moderne samfunnet, på vei ned i grøften for å grave seg ned, nesten bokstavelig talt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar