«Martyrene»
Av Pål Salahadin Refsdal
Pelikanen forlag AS, 2018 (311 sider)
Pål Salahadin Refsdal har rapportert fra de mest herjede konfliktområder siden 1984, blant annet fra Peru, Afghanistan, Kosovo og Tsjetsjenia. Han har skrevet bøker og laget dokumentarfilmer. I 2009 ble han holdt som gissel av Taliban i Afghanistan. Mellomnavnet – Salahadin – skriver seg fra denne episoden. Refsdal konverterte nemlig til islam, sannsynligvis et av vilkårene for å bli satt fri. Løsepenger ble også betalt. Han er i dag praktiserende muslim og fortsetter å oppsøke krigssoner.
Refsdal fikk mye oppmerksomhet med dokumentarfilmen «Dugma: The Button» fra 2016, som skildrer en gruppe selvmordsbombere i Syria. To år senere kom denne dokumentarboka ut. «Martyrene» er resultat av at Refsdal flere ganger i perioden 2013 til 2018 tok seg inn i Syria og fulgte islamistiske opprørsgrupper under dagligliv og kamp. Et vågalt prosjekt, og ganske unikt vil jeg tro. Hvor mange vestlige journalister har gjort det samme?
For å komme i posisjon til å gjøre noe sånt hadde Refsdal anbefalinger fra tidligere kontakter i islamistiske miljøer. Dermed fikk han innpass i gruppen Jabhat al Nusra, som er tilknyttet Al Qaida. Han besøker også andre grupper av islamister som kjemper mot regjeringen til Bashar Al Assad. Det er en blandet gjeng vi møter i boken.
De fleste jihadistene synes å være fremmedkrigere, dvs. krigere som har kommet til Syria fra andre land. Her en noen europeere. Men de fleste er arabere, fra Marokko, Tunis, Saudi-Arabia. Vi hører også om en bataljon uigurer, altså fra Xinjiang-provinsen i Kina. Det er en internasjonal gjeng som reiser til Syria for å «bekjempe de vantro». Dette viser at krigen i Syria langt ifra er en borgerkrig, det er en krig som holdes ved like og som det er vanskelig å avslutte pga. alle utenlandske makter og grupperinger som deltar.
Bokens fortrinn er selvsagt at vi ser krigen fra islamistenes side. Vi blir relativt godt kjent med noen av disse, som Refsdal følger over en lengre periode. Samtlige er drevet av en religiøs overbevisning. Assad og Syrias regjering fremstilles som onde og vantro. Hvilket samfunn er det opprørerne vil etablere hvis de vinner krigen? Det er et samfunn basert på sharia. Fraværet av «moderate» opprørere, eller sekulære krefter, er påfallende. Det er ikke en lengsel etter vestlige, liberale verdier som driver disse, for å si det slik. Samtidig står gruppene som Refsdal besøker i opposisjon til Islamske Staten (IS), som er enda mer ekstreme. Da IS var på sitt sterkeste og kontrollerte store landområder, var det likevel mange som hoppet over til dem.
I 2018, da Refsdal hadde sitt siste besøk, hadde IS mistet de områdene de kontrollerte. Nå var celler av IS-medlemmer kommet til Idlib-provinsen, den siste som fremdeles var kontrollert av opprørsgrupper. Så lenge disse gruppene finnes er det vanskelig å tenke seg at krigen i Syria vil slutte.
Forfatteren rapporterer forholdsvis nøkternt, men han tar samtidig standpunkt for opprørernes sak og mot den syriske regjeringen. Han problematiserer ikke grunnlaget for krigen, og årsaken til at den har blitt så omfattende og ødeleggende. Sannheten er jo at uten utenlandsk innblanding ville krigen vært over for lengst.
Av Pål Salahadin Refsdal
Pelikanen forlag AS, 2018 (311 sider)
Pål Salahadin Refsdal har rapportert fra de mest herjede konfliktområder siden 1984, blant annet fra Peru, Afghanistan, Kosovo og Tsjetsjenia. Han har skrevet bøker og laget dokumentarfilmer. I 2009 ble han holdt som gissel av Taliban i Afghanistan. Mellomnavnet – Salahadin – skriver seg fra denne episoden. Refsdal konverterte nemlig til islam, sannsynligvis et av vilkårene for å bli satt fri. Løsepenger ble også betalt. Han er i dag praktiserende muslim og fortsetter å oppsøke krigssoner.
Refsdal fikk mye oppmerksomhet med dokumentarfilmen «Dugma: The Button» fra 2016, som skildrer en gruppe selvmordsbombere i Syria. To år senere kom denne dokumentarboka ut. «Martyrene» er resultat av at Refsdal flere ganger i perioden 2013 til 2018 tok seg inn i Syria og fulgte islamistiske opprørsgrupper under dagligliv og kamp. Et vågalt prosjekt, og ganske unikt vil jeg tro. Hvor mange vestlige journalister har gjort det samme?
For å komme i posisjon til å gjøre noe sånt hadde Refsdal anbefalinger fra tidligere kontakter i islamistiske miljøer. Dermed fikk han innpass i gruppen Jabhat al Nusra, som er tilknyttet Al Qaida. Han besøker også andre grupper av islamister som kjemper mot regjeringen til Bashar Al Assad. Det er en blandet gjeng vi møter i boken.
De fleste jihadistene synes å være fremmedkrigere, dvs. krigere som har kommet til Syria fra andre land. Her en noen europeere. Men de fleste er arabere, fra Marokko, Tunis, Saudi-Arabia. Vi hører også om en bataljon uigurer, altså fra Xinjiang-provinsen i Kina. Det er en internasjonal gjeng som reiser til Syria for å «bekjempe de vantro». Dette viser at krigen i Syria langt ifra er en borgerkrig, det er en krig som holdes ved like og som det er vanskelig å avslutte pga. alle utenlandske makter og grupperinger som deltar.
Bokens fortrinn er selvsagt at vi ser krigen fra islamistenes side. Vi blir relativt godt kjent med noen av disse, som Refsdal følger over en lengre periode. Samtlige er drevet av en religiøs overbevisning. Assad og Syrias regjering fremstilles som onde og vantro. Hvilket samfunn er det opprørerne vil etablere hvis de vinner krigen? Det er et samfunn basert på sharia. Fraværet av «moderate» opprørere, eller sekulære krefter, er påfallende. Det er ikke en lengsel etter vestlige, liberale verdier som driver disse, for å si det slik. Samtidig står gruppene som Refsdal besøker i opposisjon til Islamske Staten (IS), som er enda mer ekstreme. Da IS var på sitt sterkeste og kontrollerte store landområder, var det likevel mange som hoppet over til dem.
I 2018, da Refsdal hadde sitt siste besøk, hadde IS mistet de områdene de kontrollerte. Nå var celler av IS-medlemmer kommet til Idlib-provinsen, den siste som fremdeles var kontrollert av opprørsgrupper. Så lenge disse gruppene finnes er det vanskelig å tenke seg at krigen i Syria vil slutte.
Forfatteren rapporterer forholdsvis nøkternt, men han tar samtidig standpunkt for opprørernes sak og mot den syriske regjeringen. Han problematiserer ikke grunnlaget for krigen, og årsaken til at den har blitt så omfattende og ødeleggende. Sannheten er jo at uten utenlandsk innblanding ville krigen vært over for lengst.
Her er traileren for filmen "Dugma. The Bottom" fra 2016, om selvmordsbomberne som Refsdal møtte i Syria. Disse skriver han også om i "Martyrene".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar