Underkastelse

”Underkastelse”

Av Michel Houellebecq, oversatt av Tom Lotherington

Cappelen Damm, 2015 (266 sider)

Den alltid like kontroversielle Houellebecq har også i år klart å sette litterær dagsorden, og ikke bare i hjemlandet Frankrike. Her til lands har for eksempel Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter, kommet med følgende kraftsalve:

-         - Trolig er dette det mest rendyrkede stykket høyreekstrem litteratur som har befunnet seg på norske bestselgerlister i nyere tid. Hvordan har det seg at vi, fire år etter 22. juli, ikke gjenkjenner Fjordmans og Breiviks tankegods når det roper oss i møte?

Det skal sies at Berglund Steens tolkning av romanen skiller seg ut, men det er ikke tvil om ”Underkastelse” er en roman som kan leses på mange måter. En ikke akkurat typisk høyreekstrem tenker som Bård Vegard Solhjell (nestleder i SV) leser boken som en påminnelse om hvor viktig det er å kjempe for et sekulært samfunn.

Hovedpersonen Francois er en lett gjenkjennelig karakter for de som har lest romaner av Houellebecq tidligere. Vi møter nok en gang en middelaldrende akademiker av det livstrette og kyniske slaget, han som har gjennomskuet alt og kommet til at tilværelsen er heller meningsløs. Men som hos samtlige av Houellebecqs mannlige hovedpersoner er det tross alt noe som fortsatt gir livet mening, og det er jakten på sex. Francois benytter seg av de muligheter som byr seg hos sine kvinnelige studenter, og hvert år kommer det nye, friske jenter til auditoriet hans. En mening finnes det altså tross alt, selv om han må innse at karrieretoppen bel nådd allerede i 2007, da doktorgradsavhandlingen om den pessimistiske forfatteren Joris-Karl Huysmans ble fullført.

Men denne kyniske holdningen er selvsagt ikke det som bringer kontroversen inn i årets Houellebecq roman. Nei, her har forfatteren sett inn i glasskulen og forutser at presidentvalget i 2022 ender med at kandidaten for Det Muslimske Brorskap velges til president i Frankrike. I andre valgomgang må nemlig velgerne velge mellom Nasjonal Fronts Marine Le Pen og Brorskapets Mohammed Ben Abbes, etter at sosialistenes kandidat slås ut allerede i første valgrunde. For å demme opp for de høyreekstreme nasjonalistene inngår resten av det politiske Frankrike en politisk hestehandel med Ben Abbes, og med støtte fra disse velges det som skal være en ”moderat” muslim til president.

I romanen gir Houellebecq en plausibel forklaring på hvordan dette kan skje. Det er muligens dette som får Antirasistisk Senters mann til å se rødt. For de som ikke har for vane å lese en roman som uttrykk for en forfatters personlig meninger, kan tvert imot ”Underkastelse” fungere som en god satire, en dystopi, eller et skrekkscenario. Den ”moderate” Ben Abbes innfører et styre der kvinnenes plass er i hjemmet (noe som er et effektivt botemiddel mot arbeidsledighet), og kjønnssegregering innføres i skolen. Samtidig strømmer Saudi-Arabiske penger til Universitetet, og akademikeren Francois får lønns- og arbeidsvilkår som han tidligere bare kunne drømme om. Prisen? Å konvertere til islam. Men for Francois, som i bunn og grunn ikke har så mange prinsipper å gi slipp på, er ikke valget så vanskelig. Utsikten til å kunne ta seg fire koner veier opp for det meste …

”Underkastelse” kan altså leses på mange måter. De som kjenner Houellebecq fra før blir garantert ikke skuffet. Reaksjonene på boken kan bare karakteriseres som en suksessfaktor.