Taksim

«Taksim»

Av Andrzej Stasiuk, oversatt av Anne Walseng

Aschehoug, 2013 (288 sider)

Andrzej Stasiuk er et nytt bekjentskap for meg, men dette er den andre romanen av ham som er oversatt til norsk (den første har tittelen «Dukla»). Forlaget omtaler ham som en av de ledende forfatterne i Polen i dag, noe jeg tenker godt kan være tilfelle etter å ha lest denne boken.

«Taksim» fascinerer først og fremst med sine miljøskildringer fra et område av Sentral-Europa som vi stort sett hører lite eller ingenting fra, og vet tilsvarende lite om. Romanens hovedpersoner er to menn fra det sørlige Polen, to eksistenser som livnærer seg på salg av brukte klær. Klærne kjøpes inn fra Vesten, mens salget foregår fra en skranglekasse av en varevogn som de to kjører rundt med «i dalstroka innafor» … i dette tilfellet det kuperte fjellandskapet i Karpatene. Her krysses gjerne grenseovergangene om natten, og diverse lyssky aktiviteter foregår. Fra Polen går turen gjerne via Slovakia, til Ukraina, men også Ungarn, Romania og Serbia er innenfor rekkevidde.

Stedene vi blir tatt med til befinner seg stort sett i en skikkelig bakevje, dette er bygder og småbyer som fremskrittet ikke har nådd, og det som eventuelt en gang fantes av optimisme og fremtidshåp har sluknet. Følgene er at den delen av befolkningen som har ambisjoner og ser muligheter har emigrert, tilbake er stort sett de eldre, de desillusjonerte, de alkoholiserte, de ubemidlede. Her ankommer altså våre to hovedpersoner med sin varebil, på leting etter det lokale markedet, der ulikt krimskrams falbys av mobile selgere ute i samme ærend. Forbausende nok er mange av disse kinesere, som kan tilby varer så billige at de lokale selgerne vanskelig kan ta opp konkurransen.

Andrzej Stasiuk legger i denne romanen ikke opp til et plot som han forfølger fra begynnelse til slutt. Snarere hviler boken på en serie historier om diverse viderverdigheter som de to i årenes løp opplever, eller det er historier som gjenfortelles fra andres opplevelser, slik de brukte klærne også går fra den ene eieren til en ny.

Styrken til Stasiuk er at hans skittenrealistiske skildringer innehar et blikk for detaljer som gir leseren en fornemmelse av en sjelden tilstedeværelse, sikkert basert på opplevelser som forfatteren selv har erfart i sin omflakkende tilværelse som journalist og forfatter av reiseskildringer fra de samme områdene. 

Språket er rikt, detaljert og levende. «Taksim» gir en leseropplevelse fra en verden som er nær, men likevel ute av syne. Boken gir stemme til folk som du vanligvis ikke møter i litteraturen, bare det i seg selv virker forfriskende.