Kometenes øyeblikk

”Kometenes øyeblikk”

Av Odd W. Surén

Aschehoug, 2001 (283 sider)

En typisk ”romanhelt” i Odd W. Suréns univers: En middelaldrende ungkar bosatt i Nord-Hordaland, tidligere lærer, nå nyansatt kultursekretær i kommunen. Utstyrt med minimalt av selvtillit og full av innbilte komplekser, med et rikt indre liv og skarpe iakttakelser av omgivelsene. Slik er Tommy Kristoffersen.

Dette er bok nr. 2 i trilogien om Tommy K., en serie jeg kun kjenner av omtale siden jeg verken har lest første eller siste bind. Det er uansett frittstående romaner det er snakk om, så de kan gjerne leses separat.

Romanen ”For hva det er verdt” fra 2010 var mitt første møte med Suréns forfatterskap. Den var en liten åpenbaring, en veldig trivelig leseropplevelse. I ”Kometenes øyeblikk”, som altså ble skrevet nesten et tiår tidligere, er det lett å kjenne igjen fortellergrepet. Den forkomne ungkaren med mild sosial angst er en karakter Surén tydeligvis trives med, en romanpersonlighet som innbyr til mye komikk, om enn av den lett tragiske sorten. Som Ingvar Ambjørnsen gjør med Elling går Surén inn i hodet på Tommy og gir oss dypere innsikt i en tilsynelatende sky og innesluttet karakter. Men der Elling er en skikkelig outsider er Tommy Kristoffersen tross alt en velfungerende lønnsmottaker på overflaten.

I ”Kometenes øyeblikk” er det en 25-års markering av avslutningen på gymnaset som er sentrum for fortellingen. Halve boken går med på å skildre kvalene mht. om Tommy skal stille på arrangementet eller ikke, noe som gjør at han må fly til Oslo. Anslagene er lovende, men det hviler noe uforløst over historien som gjør at leseren forventer noe mer enn det som etter hvert kommer.

Sånn sett var ”For hva det er verdt” en langt mer vellykket roman, fortellergrepet er mye av det samme, men den romanen makter å holde på en fortettet stemning helt til siste side. ”Kometenes øyeblikk” blir litt for slapp i fisken.