How to spot a fascist

 

«How to spot a fascist»
Av Umberto Eco
Harwill Secker, 2020 (51 sider)

Jeg må innrømme at både formatet på denne lille boken (eller heftet) og tittelen tiltaler meg. Tre korte essays som kretser om frihet og fascisme, sensur og toleranse, til salgs for en billig penge. Mer av slike utgivelser!

Eco er selvfølgelig mest kjent for romansuksessen «Rosens navn» fra 1980. Men han var jo langt mer enn en suksessrik litterat (han døde i 2016). Han var professor i semiotikk og hans vitenskapelige arbeider strekker seg fra studier i middelalderestetikk til analyser av populærkultur (ifølge Wikipedia).

Det som jeg opplever som hovedteksten her, og som også er den lengste, er den første – «Ur-Fascism», skrevet i 1997. Den har alle kjennetegn på å være et essay. Eco åpner med å fortelle at han ti år gammel, i 1942, vant førsteprisen i en nasjonal stilkonkurranse for ungfascister. I en alder av ti år var Eco selvsagt ikke fascist, men som alle andre italienske barn var han obligatorisk medlem av ungdomsbevegelsen. Essayet ender opp med å formulere 14 essensielle karakteristikker som Eco mener kjennetegner ur-fascismen, eller den evige fascismen.

Tekst nummer to «Censorship and Silence», publisert i 2011, starter med å drøfte spesifikke betydninger av noen italienske ord og hvordan disse har endret seg over tid. Igjen går han tilbake til egen barndom og henter eksempler, før han deretter relaterer seg til dagens mediasituasjon.

Den siste teksten «We Are European» er egentlig ikke et essay, men en tale Eco holdt i 2012 på Universitetet i Nijmegen i Nederland, der den først europeiske fredsavtale ble undertegnet i 1678. Det er lett å lese at Eco ser på dagens EU som en faktor som sikrer fred mellom de gamle europeiske stormaktene. Men han er likevel ikke blind for at EU-prosjektet trigger nasjonalismen i unionens utkanter. Som tekst er dette den klart minst interessante.