Kometenes øyeblikk

”Kometenes øyeblikk”

Av Odd W. Surén

Aschehoug, 2001 (283 sider)

En typisk ”romanhelt” i Odd W. Suréns univers: En middelaldrende ungkar bosatt i Nord-Hordaland, tidligere lærer, nå nyansatt kultursekretær i kommunen. Utstyrt med minimalt av selvtillit og full av innbilte komplekser, med et rikt indre liv og skarpe iakttakelser av omgivelsene. Slik er Tommy Kristoffersen.

Dette er bok nr. 2 i trilogien om Tommy K., en serie jeg kun kjenner av omtale siden jeg verken har lest første eller siste bind. Det er uansett frittstående romaner det er snakk om, så de kan gjerne leses separat.

Romanen ”For hva det er verdt” fra 2010 var mitt første møte med Suréns forfatterskap. Den var en liten åpenbaring, en veldig trivelig leseropplevelse. I ”Kometenes øyeblikk”, som altså ble skrevet nesten et tiår tidligere, er det lett å kjenne igjen fortellergrepet. Den forkomne ungkaren med mild sosial angst er en karakter Surén tydeligvis trives med, en romanpersonlighet som innbyr til mye komikk, om enn av den lett tragiske sorten. Som Ingvar Ambjørnsen gjør med Elling går Surén inn i hodet på Tommy og gir oss dypere innsikt i en tilsynelatende sky og innesluttet karakter. Men der Elling er en skikkelig outsider er Tommy Kristoffersen tross alt en velfungerende lønnsmottaker på overflaten.

I ”Kometenes øyeblikk” er det en 25-års markering av avslutningen på gymnaset som er sentrum for fortellingen. Halve boken går med på å skildre kvalene mht. om Tommy skal stille på arrangementet eller ikke, noe som gjør at han må fly til Oslo. Anslagene er lovende, men det hviler noe uforløst over historien som gjør at leseren forventer noe mer enn det som etter hvert kommer.

Sånn sett var ”For hva det er verdt” en langt mer vellykket roman, fortellergrepet er mye av det samme, men den romanen makter å holde på en fortettet stemning helt til siste side. ”Kometenes øyeblikk” blir litt for slapp i fisken.

Fra konseptene

”Fra konseptene”
Utvalgte tekster 1990 - 2008
Av Odd W. Suren
Aschehoug, 2009 (261 sider)

Som undertittelen tilsier er dette et lite utvalg av artikler, anmeldelser, essays og lignende som Odd W. Suren har hatt på trykk i diverse aviser og tidsskrift. Suren er en svært aktiv sakprosaskribent, som oppgir å ha hatt på trykk mer enn 1000 betalte tekster, i tillegg til sin skjønnlitterære produksjon som omfatter 12 bøker – 6 novellesamlinger, 5 romaner og en essaysamling. Romanen ”For hva det er verdt” som utkom i 2010 har jeg omtalt her. Omfanget av takstproduksjon må altså sies å være imponerende.

Her finner jeg også årsaken til at jeg hele tiden har trodd at Suren er nynorskforfatter: Det viser seg at Suren likegodt skriver på begge målføre, alt ettersom hvilket medium han opptrer i. I denne tekstsamlingen er det derfor en blanding av artikler på bokmål og nynorsk. Artiklene har stått på trykk i så forskjellige trykksaker som lokalavisen Strilen, Dag og Tid, tidsskriftet Vagant og det politisk korrekte, erotiske magasinet Cupido! Men her er også foredrag holdt på Skrivekunstakademiet i Bergen og tidligere upubliserte artikler. Alt i alt en artikkelsamling som spenner over mange år og en mangslungen variasjon av tema.

Selvfølgelig skriver en forfatter som Suren om andre forfattere. Jon Fosse, Thure Erik Lund og Ole Robert Sunde er bare 3 av de norske som får surensk behandling. Selv satte jeg særlig pris på noen av de senere års tekster, bl.a. en upublisert artikkel kalt ”Uetterrettlighetens forrang”, der Suren går i strupen på kvasikunnskap som man daglig møter, udokumenterte påstander som ser ut til å overleve, til tross for at vi liker å betrakte vår egen samtid som opplyst. Dette temaet er tydeligvis noe Suren er opptatt av, for han følger opp denne artikkelen med et par andre om det samme tema. Morsomt og tankevekkende!

Boka avsluttes med et etterord skrevet av Agnes Ravatn, som befinner seg litt i det samme litterære landskap som Suren: I det folkelighumoristiske, selvgransende, lærde, ja, til tider nesten aristokratisk opphøyde. En blanding av det høyverdige og det lavkulturelle – i dette spennet finner du Odd Wilhelm Surens tekster.

For hva det er verdt

”For hva det er verdt”
Av Odd W. Suren
Aschehoug, 2010 (234 sider)

Jeg har lenge hatt lyst til å lese noe av Odd W. Suren. Han er en etablert og kritikerrost forfatter, men ingen bestselger. Er det derfor han ikke har nådd frem til meg før nå? Siden debuten i 1985 har han gitt ut 12 bøker – 6 novellesamlinger, 5 romaner og en essaysamling. ”For hva det er verdt” er en roman som utkom i fjor, og enda engang fikk Suren strålende kritikker, men altså ikke så stor oppmerksomhet fra det lesende publikum.

Av en eller annen grunn har jeg innbilt meg at Odd W. Suren er en nynorskforfatter! Kanskje fordi han bor i Austerheim i Nord-Hordaland? I alle fall er det feil, Suren skriver på bokmål (så er han da også født i Oslo).

”For hva det er verdt” er en karakterdrevet roman der jeg-fortelleren Jan Olav Valen Grinde, i noe som i perioder likner dagboknedtegnelser, langsomt og underfundig forteller om en middelaldrende, ganske ensom manns trauste dagligliv en plass ute i distriktet (som likner mistenkelig på ei bygd i Nord-Hordaland). Fortelleren lever et heller stillestående liv, og livnærer seg på arv og på å leie ut 30 mål jord til parsellhagedyrkere. Hans ”omgangskrets” er de nærmeste naboene, som han har et anstrengt forhold til. Mye tid går med til funderinger rundt disse og hva de bedriver. Valen Grinde (på folkemunne ondskapsfullt nok kalt Grindhvalen) skrev et leserinnlegg i lokalavisen for 25 år siden, dette innlegget gjorde ham upopulær og han regner det som sikkert at det ikke er glemt ennå!

Surens siste roman er en bok som vokser jo mer du leser. Et godt stykke ut i historien (midtveis) blir vi introdusert for Annbjørg Karlsbrua. Hun er hovedfagsstudent og vil skrive sin hovedoppgave om parselldyrkerne. Hun ankommer med campingvogn og installerer seg nederst i parsellhagen som en observatør med pc og notathefter. Vår mann – Grindhvalen – blir snart fascinert og varme følelser oppstår. Fra dette tidspunkt begynner ting å skje i det ellers så stillestående dagliglivet, og overraskelsene står for tur.

Forlaget omtaler Odd W. Suren også som humorist. Og humor er det så visst her, men mer underfundighet og humring enn det er gapskratt. Det setter jeg pris på. Suren pensler ut noen litt merkelige karakterer, men ikke mer merkelige enn at vi tror på dem. De er menneskelige i alle sine særegenheter, det er personer som du kan regne med å treffe på rundt neste sving. Det er glimrende observert og utpenslet.

Da de 234 sidene var ferdiglest må jeg innrømme at jeg leste om igjen de første sidene på nytt, jeg ville liksom ha mer. Det må vel være et kvalitetstegn?