mandag 28. desember 2020

Også krig er terror

 


«Også krig er terror»
Av Gunnar Garbo
Eget forlag, 2002 (280 sider)

Gunnar Garbo må kunne karakteriseres som en høvding på borgerlig side av politikken. I 15 år var han Stortingsrepresentant for Venstre, et parti han også ledet fra 1964 til 1970. Senere ble han bl.a. underdirektør i FN og norsk ambassadør til Tanzania. Men da han døde i 2016, i en alder av 92 år, hadde han tatt mange steg til venstre. Fra å være EU-tilhenger var han blitt motstander, og fra å være NATO-tilhenger hadde han blitt en klar og tydelig NATO-kritiker.

At «høvdingen» i 2002 ikke fant en utgiver til denne boken, men måtte gi den ut på egenhånd, er nesten oppsiktsvekkende. Kan det virkelig være så stigmatiserende å snakke NATO midt imot? Faktum er at Garbo var en av initiativtakerne til kampanjen «Nei til nye NATO», som ble dannet som en protest mot NATOs bombekrig mot Jugoslavia i 1999 og mot NATOs nye strategikonsept. I boken tar Garbo for seg utviklingen av NATO fra 1949 og fram til i dag. Han viser motsetningen mellom de forsikringene folk og Storting fikk og det som nå skjer.

I «Også krig er terror» leverer han «et kritisk oppgjør mot det nye NATO. Krigene i Afghanistan og Kosovo og Norges egen rolle.» Det er en skarpskodd gjennomgang av norske politiske myndigheters (manglende) behandling av vår krigsdeltakelse i den ulovlige NATO-krigen mot Jugoslavia i 1999 og vårt «engasjement» i Afghanistan på USAs side. Garbo går virkelig grundig til verks og lekser opp folkerettens regler på en måte som viser med all mulig tydelighet hvilket sviktende grunnlag NATO-krigen mot Jugoslavia hadde, og våre egne politikeres og byråkratis manglende evne og vilje til å etterleve de internasjonale forpliktelsene vi har som FN-medlem. Selvtekten til NATO undergraver folkeretten og svekker FN.

Bedre blir det ikke når Garbo tar for seg grunnlaget for å krige i Afghanistan («krigen mot terror»). Boken kom altså ut allerede i 2002, da begge disse krigene er ferske i minnet. At krigen i Afghanistan nå går inn i sitt 20. år med norsk deltakelse gjør ikke akkurat boken uaktuell. Den er rett og slett et funn for de som ønsker å gå «til kildene».

Boken avdekker mangelfull saksbehandling på det politiske planet i Norge. Regjeringen ga gjentatte ganger Stortinget og folket direkte misvisende opplysninger. To ganger gikk Norge ut i krig uten at Stortinget først hadde truffet vedtak om det. Den uformelle og overfladiske saksbehandlingen bryter mot selvfølgelige demokratiske krav til åpenhet.

Det er bare å slå fast at det Gunnar Garbo avdekket i 2002 har gjentatt seg senere. Libyakrigen fulgte samme mønster, og siden har vi drevet opplæring av militser i Jordan, som i strid med folkeretten kriger mot Syrias lovlige regjering.

Skal du skaffe deg et eksemplar av boken må du nok lete i antikvariater på nettet. Det er den verdt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar