«Systemfeil»
Av Edward Snowden, oversatt av Lene Stokseth
H. Aschehoug & Co, 2019 (355 sider)
Da «Permanent Record» - den engelske tittelen på Edward Snowdens selvbiografi - kom ut 17. september, leverte det amerikanske justisdepartementet umiddelbart en stevning mot både Snowden og forleggeren Macmillan, med krav om at alle inntekter fra boken skulle tilfalle den amerikanske staten. Det absurde kravet begrunnes med at Snowden brøt sin fortrolighetsavtale med CIA og NSA, ved å unnlate å sende manuskriptet inn til hans tidligere arbeidsgivere for deres vurdering før publisering! Ja, det skulle tatt seg ut.
Edward Snowden er altså NSA- og CIA-agenten som på dramatisk vis hoppet av, tok med seg bevis som han delte med betrodde journalister, og avslørte at amerikanske myndigheter hadde tilgang til hver eneste e-post, registrerte hver eneste tekstmelding og avlyttet hver eneste telefonsamtale i hele verden. Denne gjennomgripende masseovervåkningen går George Orwells 1984-visjoner en høy gang, og gjør at østtyske STASI i dag fremstår som amatører.
For Snowden ble den innsikten han fikk som ansatt i IC (Intelligence Community) en for tung, moralsk byrde å bære. Fullt ut klar over hva han gjorde valgte han altså i 2013 å flykte med sine hemmeligheter til Hong Kong, hvor han hadde invitert fire betrodde journalister å avsløre hemmelighetene for. Resten er for så vidt historie. Snowden har siden hatt asyl i Russland (hvor ironisk er ikke det?). Her er altså enda en vestlig politisk dissident som overvåkningsstaten USA vil slå kloa i, men ulikt Assange nyter Edward Snowden en slags frihet i Moskva.
Denne boken er altså hans selvbiografi. Det er blitt en overraskende tradisjonell biografi, en kronologisk fremstilling av hans liv, der de første vel hundre sidene er viet barndom og oppvekst. Det gjør at Snowden lett vil oppfattes som en nerd, en unggutt med hovedinteresser data og elektronikk. Faktisk virker det som hans lykkeligste barndomsminner er knyttet til en eller annen teknisk nyvinning, eller når en ny versjon av et elektronisk spill kommer i hus. Han mimrer om den gang internettet var nytt og fritt, der hvem som helst kunne gjøre som han ville, uten at «Big Brother» overvåket deg.
Snowdens historie er
allerede godt kjent gjennom bl.a. dokumentarfilmen «Citizenfour» fra 2014,
regissert av Laura Poitras. Poitras var en av de
utvalgte som Snowden inviterte til hotellrommet i Hong Kong, og «Systemfeil» oppleves litt som en langsommere
og mer detaljert fremstilling av denne. Avsløringene Snowden deler med oss er
selvsagt alvorlige. At han ofret sin egen trygge, godt betalte jobb i NSA for å
dele dette tjener ham til ære. Han har gamblet med sitt eget liv for å fortelle
verden sannheten om overvåkingssamfunnet.Av Edward Snowden, oversatt av Lene Stokseth
H. Aschehoug & Co, 2019 (355 sider)
Da «Permanent Record» - den engelske tittelen på Edward Snowdens selvbiografi - kom ut 17. september, leverte det amerikanske justisdepartementet umiddelbart en stevning mot både Snowden og forleggeren Macmillan, med krav om at alle inntekter fra boken skulle tilfalle den amerikanske staten. Det absurde kravet begrunnes med at Snowden brøt sin fortrolighetsavtale med CIA og NSA, ved å unnlate å sende manuskriptet inn til hans tidligere arbeidsgivere for deres vurdering før publisering! Ja, det skulle tatt seg ut.
Edward Snowden er altså NSA- og CIA-agenten som på dramatisk vis hoppet av, tok med seg bevis som han delte med betrodde journalister, og avslørte at amerikanske myndigheter hadde tilgang til hver eneste e-post, registrerte hver eneste tekstmelding og avlyttet hver eneste telefonsamtale i hele verden. Denne gjennomgripende masseovervåkningen går George Orwells 1984-visjoner en høy gang, og gjør at østtyske STASI i dag fremstår som amatører.
For Snowden ble den innsikten han fikk som ansatt i IC (Intelligence Community) en for tung, moralsk byrde å bære. Fullt ut klar over hva han gjorde valgte han altså i 2013 å flykte med sine hemmeligheter til Hong Kong, hvor han hadde invitert fire betrodde journalister å avsløre hemmelighetene for. Resten er for så vidt historie. Snowden har siden hatt asyl i Russland (hvor ironisk er ikke det?). Her er altså enda en vestlig politisk dissident som overvåkningsstaten USA vil slå kloa i, men ulikt Assange nyter Edward Snowden en slags frihet i Moskva.
Denne boken er altså hans selvbiografi. Det er blitt en overraskende tradisjonell biografi, en kronologisk fremstilling av hans liv, der de første vel hundre sidene er viet barndom og oppvekst. Det gjør at Snowden lett vil oppfattes som en nerd, en unggutt med hovedinteresser data og elektronikk. Faktisk virker det som hans lykkeligste barndomsminner er knyttet til en eller annen teknisk nyvinning, eller når en ny versjon av et elektronisk spill kommer i hus. Han mimrer om den gang internettet var nytt og fritt, der hvem som helst kunne gjøre som han ville, uten at «Big Brother» overvåket deg.
«Tidligere jobbet jeg for det offentlige, nå jobber jeg for offentligheten. Det tok meg neste 30 år å skjønne forskjellen.» - Edward Snowden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar