«Overvåket»
Av Glenn Greenwald,
oversatt av Eivind Lilleskjæret og Gunnar Nyquist
Cappelen Damm, 2014 (283 sider)
«Overvåket. Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten» er Glenn Greenwoods bok om Snowden-avsløringene. Glenn Greenwald var en av journalistene som møtte Snowden i Hong Kong da sannheten om amerikansk masseovervåkning sprakk i 2013. I Greenwoods egen bok om saken, som er et ypperlig supplement til Snowdens selvbiografi, dokumenteres omfanget av overvåkingen vi alle er rammet av. I seg selv er det rystende lesning og egnet til å strippe befolkningen i Vesten for illusjonen om at våre myndigheters hederlige natur.
Greenwald var juristen som tidlig fattet interesse for statlig overvåkning, og begynte å skrive om fenomenet på en egen blogg. Snart ble han rekruttert som spaltist i flere aviser, bl.a. New York Times. Det var imidlertid i The Guardian han jobbet mest, og hvor han ble ansatt som journalist. Edward Snowden hadde merket seg navnet hans, og da Snowden bestemte seg for å hoppe av karrieren i den amerikanske overvåkningsstaten og offentliggjøre omfanget av overvåkningen, var Greenwood en av de journalistene som Snowden satte sin lit til.
Greenwoods beretning er innledningsvis spennende som en thriller, der han skildrer tiden fra han mottar anonyme tips om avhopperen, og gradvis innvies i hemmelighetene. Det blir også en kamp for å sikre kildens anonymitet og samtidig forsikre seg om at avisen hans vil samarbeide med varsleren.
Greenwald skriver også avslørende om «den fjerde statsmakt», om hvordan den vestlige pressen kontrolleres og manipuleres for å skjule myndighetenes kriminelle handlinger. Etter 11. september-angrepene har amerikanske medier vært kraftpatriotiske og intenst lojale overfor myndighetene. De har vært tilsvarende fiendtlig innstilt til dem som har avdekket hemmelighetene. Varslere svertes på det groveste av mediene, og fremstilles ofte som dårlige mennesker, sykelige og selvopptatte. Samme strategi rammer også de journalistene som varslerne samarbeider med. Signalene er ikke å ta feil av; å avsløre statlige forbrytelser skal ha en høy pris.
De store amerikanske avisene har nå som praksis å konsultere myndighetene før de publiserer artikler som angår nasjonale sikkerhetsspørsmål. Det bedrives altså en forhåndssensur. Kollaborasjonen mellom presse og myndigheter viser seg ved at pressen gjennomgående inntar samme posisjon som myndighetene i internasjonale konfliktspørsmål.
Et eget kapittel i boken er viet selve avsløringene, og som forklarer omfanget av masseovervåkningen. NSA har rett og slett som målsetting å registrere all elektronisk kommunikasjon i hele verden, og lagre denne for ettertiden. For å klare dette inngår alle de store internett- og telekommunikasjonsselskapene i overvåkningsveven. Allierte lands myndigheter samarbeider også, f.eks. de norske. Hva denne informasjonen kan brukes til er utførlig forklart, og vil nok være en øyeåpner for alle som føler behov for å verne om sitt privatliv. Er du på nett, eller bruker du mobiltelefon, er alle de elektroniske spor allerede lagret på overvåkningsstatens servere.
Av Glenn Greenwald,
oversatt av Eivind Lilleskjæret og Gunnar Nyquist
Cappelen Damm, 2014 (283 sider)
«Overvåket. Edward Snowden, NSA og overvåkningsstaten» er Glenn Greenwoods bok om Snowden-avsløringene. Glenn Greenwald var en av journalistene som møtte Snowden i Hong Kong da sannheten om amerikansk masseovervåkning sprakk i 2013. I Greenwoods egen bok om saken, som er et ypperlig supplement til Snowdens selvbiografi, dokumenteres omfanget av overvåkingen vi alle er rammet av. I seg selv er det rystende lesning og egnet til å strippe befolkningen i Vesten for illusjonen om at våre myndigheters hederlige natur.
Greenwald var juristen som tidlig fattet interesse for statlig overvåkning, og begynte å skrive om fenomenet på en egen blogg. Snart ble han rekruttert som spaltist i flere aviser, bl.a. New York Times. Det var imidlertid i The Guardian han jobbet mest, og hvor han ble ansatt som journalist. Edward Snowden hadde merket seg navnet hans, og da Snowden bestemte seg for å hoppe av karrieren i den amerikanske overvåkningsstaten og offentliggjøre omfanget av overvåkningen, var Greenwood en av de journalistene som Snowden satte sin lit til.
Greenwoods beretning er innledningsvis spennende som en thriller, der han skildrer tiden fra han mottar anonyme tips om avhopperen, og gradvis innvies i hemmelighetene. Det blir også en kamp for å sikre kildens anonymitet og samtidig forsikre seg om at avisen hans vil samarbeide med varsleren.
Greenwald skriver også avslørende om «den fjerde statsmakt», om hvordan den vestlige pressen kontrolleres og manipuleres for å skjule myndighetenes kriminelle handlinger. Etter 11. september-angrepene har amerikanske medier vært kraftpatriotiske og intenst lojale overfor myndighetene. De har vært tilsvarende fiendtlig innstilt til dem som har avdekket hemmelighetene. Varslere svertes på det groveste av mediene, og fremstilles ofte som dårlige mennesker, sykelige og selvopptatte. Samme strategi rammer også de journalistene som varslerne samarbeider med. Signalene er ikke å ta feil av; å avsløre statlige forbrytelser skal ha en høy pris.
De store amerikanske avisene har nå som praksis å konsultere myndighetene før de publiserer artikler som angår nasjonale sikkerhetsspørsmål. Det bedrives altså en forhåndssensur. Kollaborasjonen mellom presse og myndigheter viser seg ved at pressen gjennomgående inntar samme posisjon som myndighetene i internasjonale konfliktspørsmål.
Et eget kapittel i boken er viet selve avsløringene, og som forklarer omfanget av masseovervåkningen. NSA har rett og slett som målsetting å registrere all elektronisk kommunikasjon i hele verden, og lagre denne for ettertiden. For å klare dette inngår alle de store internett- og telekommunikasjonsselskapene i overvåkningsveven. Allierte lands myndigheter samarbeider også, f.eks. de norske. Hva denne informasjonen kan brukes til er utførlig forklart, og vil nok være en øyeåpner for alle som føler behov for å verne om sitt privatliv. Er du på nett, eller bruker du mobiltelefon, er alle de elektroniske spor allerede lagret på overvåkningsstatens servere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar