Dager i stillhetens historie

”Dager i stillhetens historie”

Av Merethe Lindstrøm

Aschehoug, 2011 (215 sider)

Merethe Lindstrøm debuterte allerede i 1983 og har i alt gitt ut 14 bøker, likt fordelt mellom novellesamlinger og romaner. Etter snart 30 år som forfatter kom det definitive gjennombruddet med denne romanen. I tillegg til Nordisk Råds Litteraturpris og strålene kritikker har boken nådd ut til et stort publikum.

”Dager i stillhetens historie” er en knakende god tittel. Ikke bare anslår den en poetisk streng som klinger godt, men det er en uhyre treffsikker beskrivelse av det som møter leseren i løpet av de neste drøyt to hundre sidene.

Jeg-fortelleren er en eldre kvinne, pensjonert lærer, gift med Simon, mor til tre voksne døtre. Nei, forresten, hun er mor til fire. Som ung fødte hun nemlig en sønn, men hun valgte å gi fra seg det første barnet. Denne broren er ukjent for døtrene, som så mye annet i livet til foreldrene. Det er i det hele tatt mye uutalt som ligger og verker mellom karakterene i denne relativt korte, fortettede romanen. Uten store fakter, og i et nøkternt språk, skildrer Lindstrøm samlivet mellom de to ektefellene, som nå er inne i sine siste leveår.

Mannen Simon er rammet av Alzheimer og er blitt stadig mer taus og fraværende. Konen passer ham hjemme, men kjører han til et dagsenter for avlastning. Hun har god tid til å reflektere over forholdet til mannen, til døtrene, og til livet generelt. Døtrene oppfordrer henne til å søke sykehjemsplass for faren, men konen vegrer seg i det lengste. Hun velger å passe ham hjemme. Skildringen av konens forhold til sin demente mann er sår, konen veksler mellom sorg og sinne der hun ser mannen gli mer og mer bort fra denne verden.

En periode før Simon forvinner inn i sin egen verden har de ansatt en hushjelp. Marija tilhører det nye øst-europeiske tjenerskapet som tilbyr noen timer husvask pr. uke til bedre bemidlede nordmenn. Hun kommer til å bety mer og mer for det eldre ekteparet etter hvert som de blir bedre kjent, og til slutt er Marija mer som en venn av familien å regne. Men noe skjer som gjør at arbeidsforholdet (og vennskapet) brått opphører, noe som også gjør døtrene fortvilte, siden de ikke forstår hva som er årsaken til dette. Under ligger det familiehemmeligheter, uuttalte ting som forblir i det skjulte, og som tilsynelatende vil dø ut med ektefellene.

”Dager i stillhetens historie” er en roman som med finstemte virkemidler, i et nøkternt og ganske enkelt språk, skildrer intime familieanliggender. Til tross for at historien også tar opp et av de store traumene i europeisk historie (jeg kan si såpass, uten å røpe for mye), så er hovedfokus i romanen forholdet mellom ektefellene og mellom ektefellene og døtrene. Et familiedrama. Det kan merkes at Merethe Lindstrøm har dyrket novellesjangeren i sitt forfatterskap, jeg grep meg ofte i å føle på det ”novelleaktige” i teksten.