søndag 24. februar 2013

Den store Gatsby



”Den store Gatsby”
Av F. Scott Fitzgerald, oversatt av Kari og Kjell Risvik
Kagge Forlag, 2011 (193 sider)

Klassiker. Må leses. Og nå er det gjort.

”Den store Gatsby” er kanskje den erketypiske amerikanske romanen, et referanseverk, lest av flere generasjoner, et obligatorisk innslag på lister over tidenes beste amerikanske romaner. Artig da å vite at boken ikke ble noen stor suksess da den kom ut i 1925, og at førsteopplaget enda ikke var utsolgt da forfatteren døde i 1940. Men i løpet av det neste tiåret kom det sytten nye opplag!

Handlingen utspiller seg tidlig på 1920-tallet. Du kjenner miljøet fra utallige filmer, dette er mellomkrigstiden, ”the jazz age”, forbudstiden, hvor store formuer ble skapt som følge av lysskye aktiviteter. Historien om Gatsby er i så måte svært tidstypisk, den har et romantisk skjær over seg, både fordi historien i bunn og grunn handler om lengsel etter den uoppnåelige kjærligheten, men også en lengsel tilbake til en tid som for oss i dag virker spennende og stilfull.

Det er Gatsbys nabo som forteller historien. Han observerer at det stadig arrangeres storslåtte selskaper på den store naboeiendommen, folk ankommer i flotte biler sent og tidlig. Men hvem som egentlig bor der er uklart, han har aldri møtt denne naboen. Da han endelig blir invitert til fest opplever han at de fleste deltakerne heller ikke kjenner verten, ikke engang av utseende. Gatsby er altså en mann sløret av et mystikkens skjær, med en uklar fortid. Dette skaper rykter, fantastiske historier sirkulerer om ham. Han er en gåte.

Gradvis avdekkes historien gjennom naboens opplevelser sammen med Gatsby. Den tilsynelatende rike Gatsby er kanskje den amerikanske drømmen personifisert, der han kommer fra ingensteds og har skapt en stor formue på tvilsomt grunnlag. Han fremstår som en suksess, og ved sine ekstravagante fester elsker han å vise det! Men drømmen har en vrangside, og hovedpersonens overflate skjuler store sjelelige dyp.

Det sies at amerikanerne lot seg sjokkere over romanpersonenes kyniske forhold til rikdom og status. Det er en kynisk og kald verden under den glitrende overflaten. I dag blir vel ingen overrasket over akkurat den avsløringen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar