Desperate personar

”Desperate personar”

Av Paula Fox, oversatt av Tove Bakke

Det Norske Samlaget, 2010 (191 sider)

Denne romanen ble utgitt i USA i 1970, men er blitt nyutgitt etter at forfattere som Jonathan Franzen og David Foster Wallace løftet den frem fra glemselen. Paula Fox ble født i 1923 og har vekslet mellom å skrive barne- og voksenbøker gjennom hele sitt forfatterskap.

”Desperate personar” er en ganske kort, realistisk roman om det barnløse ekteparet Otto og Sophie Bentwood som bor i Brooklyn, i et nabolag med en familie i hvert hus. Otto er advokat, Sophie er oversetter. De har begge rundet 40 år, har høy inntekt og et landsted på Long Island. De tilhører den øvre middelklassen, og har ditto –verdier, solide og kultiverte borgere i egne øyne. Men særlig Otto klarer ikke lenger å overse forfallet som tilsynelatende truer i nabolaget.

Etter å ha lest noen sider av romanen begynte jeg å håpe på at den var en glemt perle, både persongalleriet, miljøet og skrivestilen fikk meg til å tenke på Richard Yates.

Som tittelen indikerer ligger det en aura av desperasjon og lurer rett under overflaten i ekteparets harmoniske, om enn litt kjedelige tilværelse, i et ekteskap uten særlig gnist. Allerede i åpningskapittelet blir Sophie bitt av en villkatt som hun mater ute på verandaen. Dette kattebittet fører til at hånden blir vond og hovner opp, og en angst melder seg. Kan det være at katten er smittet av rabies? Sophie er engstelig, men tør ikke oppsøke lege. Otto tar et oppgjør med sin mangeårige advokatpartner Charlie, og Charlie forlater advokatfellesskapet. Små hendelser som skurrer og forstyrrer tilværelsens harmoni fortsetter å plage ekteparet, og det topper seg da landstedet på Long Island utsettes for hærverk.

Romanen er oversatt av Tove Bakke, som også har oversatt Anna Gevaldas bøker. Jeg har normalt ikke særlig problemer med å lese nynorsk, men må innrømme at en del ordvalg i denne oversettelsen fikk meg til å stusse og virket litt forstyrrende på leseropplevelsen. Jeg tror likevel ikke at det er oversetterens feil at romanen ikke helt klarte å leve opp til de innledende forventningene, Paula Fox roman klarte ikke å overbevise meg om at den fortjener betegnelsen ”eit ruvande landemerke over etterkrigstidas realistiske litteratur”, som David Foster Wallace har sagt om den.