Utrenskning

”Utrenskning”
Av Sofi Oksanen, oversatt fra finsk av Turid Farbregd
Forlaget Oktober, 2010 (330 sider)

Dette er et heller sjeldent eksempel på en roman som opprinnelig er et skuespill. Oksanen fikk i 2006 satt opp denne historien som skuespill på Finlands Nasjonalteater, to år senere ble romanen gitt ut, til allmenn jubel. Hun fikk Nordisk Råds Litteraturpris for ”Utrenskning”, hennes tredje roman.

Sofi Oksanen (bildet) er ung, født i 1977. Likevel er historie sentralt i forfatterskapet, riktig nok den nære historien, men likevel. Hun har finsk far og estisk mor, derfor spiller historiske forhold så stor rolle, med Estland som et lite land underlagt Sovjetunionen etter 2. verdenskrig.

Når jeg leste ”Utrenskning” slo det meg hvor prisgitt det lille mennesket er politiske forhold, hvor utsatte og hjelpeløse den vanlige mann og kvinne er. I ”Utrenskning” hopper Oksanen frem og tilbake i historien, slik trekkes linjene opp, hendelser blir forklart. Alt henger sammen, personene er på sett og vis bundet av historiske valg i generasjoner.

Romanen tar til i 1992 da Estland igjen er blitt fritt, Sovjetunionen og kommunismen har falt, men historien er slett ikke over, den fortsetter å prege menneskene på den estiske landsbygda. Den gamle kona Aliide bor alene på et småbruk. En morgen finner hun en forkommen ungjente utenfor huset. Tilsynelatende er dette en fremmed, og Aliide er skeptisk til å ta henne inn i huset, selv om jenta er tilsynelatende hjelpeløs. Kan det være at jenta står i ledtog med kriminelle og vil lure seg innendørs? Medlidenheten vinner og Zara blir tatt inn i varmen. Gradvis skjønner vi som lesere at Zara ikke tilfeldigvis havnet utenfor døra til Aliide, hun er knyttet til Aliide med familiære bånd som ble brutt da 2. verdenskrig var over og Estland ble en del av det sovjetiske imperiet. Aliide har tydeligvis klart å undertrykke noen mørke hemmeligheter, men Zara vekker dem til live og vi som lesere blir ført inn i en historie som er ganske så spennende fortalt.

Romanen makter å fortelle en sterk historie der familiehemmelighetene går i ett med det politiske spillet, der enkeltmenneskets skjebne er prisgitt historiske krefter. Det er en historie om svik og kjærlighet, om politisk undertrykking og frihetslengsel. Det er en historie som utspiller seg relativt nært oss geografisk og historisk, men likevel er boka for meg en guide inn i en skjult del av virkeligheten. Sovjetunionen falt, Estland ble fritt, og historikerne kan avdekke ubehagelige og rystende ting fra nær fortid. Det kan tydeligvis forfatterne også.