Drømmefakultetet

”Drømmefakultetet – tillegg til seksualteorien” Av Sara Stridsberg, oversatt av Monica Aasprong Aschehoug, 2008 (351 sider) ”Drømmefakultetet er ikke en biografi, men en litterær fantasi som tar utgangspunkt i den døde amerikanske forfatteren Valerie Solanas’ liv og verk. Det finnes få kjente fakta om Valerie Solanas, og denne romanen er heller ikke disse tro. Alle personer som opptrer i romanen må derfor betraktes som fiktive, selv Valerie Solanas.” Denne ”reservasjonen” står på trykk før romanen (eller den ”litterære fantasien”)begynner, og jeg blir øyeblikkelig i stuss. For hva betyr dette? Er ikke en roman pr. definisjon fantasi, eller diktning? Finnes det romanlesere som forveksler romanen med virkeligheten? Hva er det Sara Stridsberg er redd for? Det er umulig å lese denne romanens ”Valerie Solanas” som fiktiv, dvs. sugd ut av Sara Stridsbergs eget hode, selvsagt er denne bokens hovedperson nært knyttet opp til den faktiske Valerie Solanas (1936 – 1988), kvinnen som først og fremst huskes fordi hun gjennomførte et drapsforsøk på Andy Warhol i 1968, og som følge av dette fikk oppmerksomhet rundt sin ”ekstremfeminisme”, best uttrykt i "S.C.U.M. Manifesto”, nærmest en pamflett som Valerie Solanas skrev og fikk trykket opp for egne penger. Hvorfor Sara Stridsberg innledningsvis sier at hovedpersonen er ”fiktiv” forstår jeg ikke. Det er heller ikke riktig å si at ”det finnes få kjente fakta om Valerie Solanas”, hennes liv er relativt godt dokumentert, i mange sammenhenger, også ved enkle søk på nettet. Joyce Carrol Oates har skrevet en roman – ”Blonde” - basert på Marilyn Monroes liv, jeg velger å lese ”Drømmefakultetet” på samme måte, som en roman, men bygd på livet til en virkelig eksisterende person.

Slik jeg leser ”Drømmefakultetet” gir romanen faktisk et realistisk bilde av personen Valerie Solanas. Riktignok er en del fakta endret, for eksempel hvor hun vokste opp, men hovedtrekkene er intakte. Solanas ble misbrukt som barn, hun dro hjemmefra som 15-åring. Mot alle odds klarer hun å ta høyere utdanning, hun får en grad i psykologi og jobber et år som forsker. Dette er på begynnelsen av 50-tallet. At hun er begavet og ressurssterk er hevet over tvil, likevel havner hun utenfor. Hun begynner å skrive på første utkast av ”S.C.U.M. Manifesto”, skal vi tro at barndommens/ungdommens traumer har innhentet henne? På begynnelsen av 60-tallet flytter hun til New York, der hun etter sigende overlever som tigger og prostituert. Samtidig definerer hun seg selv som forfatter. Parallelt med manifestet skriver hun på et teaterstykke - ”Up Your Ass”. Hun ser Andy Warhold som en mulig produsent for dette, og det er derfor hun oppsøker ham, for at han skal lese stykket og forhåpentligvis si ja til å sette det opp. Men Warhol sier aldri ja, han returnerer heller ikke manuset. Det er dette som angivelig er grunnen til at Valerie Solanas 3. juni 1968 skyter Warhol med tre skudd. Warhol havner i koma på sykehus, men overlever. Solanas erklæres utilregnelig og plasseres på psykiatrisk sykehus. Hun sitter der noen år, kommer ut, men legges inn på nytt flere ganger. Hun flytter rundt i USA, ender til slutt opp i San Francisco hvor hun dør på et kommunalt hospits i 1988. Til det siste omtalte hun seg selv som forfatter, men hun overlevde som prostituert. Stridsberg har bygget romanen opp med mange dialoger. Slik kommer Valerie Solanas mye til orde. Det er lett å se likeheten mellom bokens Valerie og den Valerie som Lily Taylor gir liv til i filmen ”I shot Andy Warhol” (1996). Det finnes filmklipp av Valerie Solanas på YouTube, bl.a. 7 minutter fra Warhol-filmen ”I, A Man” (1967), en rolle der Solanas improviserer dialogen. Solanas er rappkjeftet og spissformulert, opplagt begavet, men skrudd. Som hun er det i Sara Stridsbergs roman. Romanen hopper frem og tilbake i tid, fra barndom, til studietiden, til New York og Andy Warhols miljø i 1967/68, til de siste dagene på hospitset i San Francisco i 1988. Det er sikkert en fordel å kjenne til Solanas historie på forhånd for å henge med (slik som jeg gjør), men totalt sett danner romanen et sammensatt bilde av en fascinerende personlighet. Skrudd, krevende, intelligent, utfordrende. Valerie Solanas lever videre i populærkulturen, ”Up Your Ass” ble faktisk satt opp som en musikal (!) i San Francisci i 2000.