«Spionbasen.
Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge»
Av Bård Wormdal
Pax Forlag A/S, 2015 (195 sider)
NRK-journalisten Bård Wormdal har i mange år interessert seg for militær etterretning. I 2011 ga han ut “Satellittkrigen. Norges militarisering av polområdene og verdensrommet». Han er bosatt i Vadsø, der en av de største arbeidsplassene – Forsvarets Forsøksstasjon - er fullstendig stengt for offentlig innsyn. Dette hemmeligholdet trigger selvsagt journalistgenet.
Med «Spionbasen» ønsker han å få svar på noen sentrale spørsmål: Hvor verdifull er (den militære) Etterretningstjenesten for forsvaret av Norge? I hvilken grad tjener Etterretningstjenestens virksomhet norske og/eller amerikanske interesser? Og i hvilken grad er Etterretningstjenesten under offentlig og demokratisk kontroll?
Det siste spørsmålet er i seg selv oppsiktsvekkende. Hvis Etterretningstjenesten ikke er under kontroll av norske myndigheter, hvem kontrollerer den da? Wormdal graver i hemmeligheter som myndighetene ikke er begeistret for at journalister er opptatt av. Derfor opplever han også å møte stengte dører og at forespørsler ikke besvares, eller at henvendelser avslås. Et systematisk og årelangt arbeid gir likevel resultater.
Norge er en av de viktigste partnerne for USA når det gjelder teknisk etterretning. Det forteller National Security Agency, NSA, i et dokument fra 2013 som varsleren Edward Snowden gjorde offentlig. Den norske militære Etterretningstjenesten har i over 60 år hatt et formelt samarbeid med NSA og CIA, utenom NATO, og med offentligheten holdt på god avstand. Det siste poenget er ikke akkurat egnet til å berolige de som er opptatt av at norsk etterretningsvirksomhet skal kontrolleres av norske myndigheter. Wormdal viser at ulike regjeringer ikke har visst hva implikasjonene av samarbeidet har betydd. At norske lyttestasjoner har vært integrert i amerikansk atomstrategi er ikke akkurat noe som har preget norsk forsvarsdebatt.
Ganske sjokkerende er avsløringene av at store deler av kostnadene til den norske Etterretningstjenesten er dekket av USA. Det gjelder ikke bare utstyret, men også de ansattes lønninger. I retur får USA direkte adgang til sensitiv informasjon om vår nabo i øst – først Sovjetunionen, nå Russland. Norge fungerer rett og slett som en lyttepost for USA. Hvilken interesse har egentlig Norge i å bli brukt på denne måten? Og gjør ikke de anleggene i Vadsø, Vardø og Fauske disse stedene til førsteprioritets bombemål?
Bård Wormdal stil er saklig og nøktern. Han slår ikke på stortrommen eller faller for fristelsen av å være tabloid. Men kanskje burde han være krassere? Han kom selv med et lite hjertesukk på Litteraturhuset i Bergen i januar, der han holdt foredrag om stormaktspolitikk i nord-områdene; hvorfor har disse avsløringene ikke blitt gjenstand for større debatt og oppmerksomhet?
Av Bård Wormdal
Pax Forlag A/S, 2015 (195 sider)
NRK-journalisten Bård Wormdal har i mange år interessert seg for militær etterretning. I 2011 ga han ut “Satellittkrigen. Norges militarisering av polområdene og verdensrommet». Han er bosatt i Vadsø, der en av de største arbeidsplassene – Forsvarets Forsøksstasjon - er fullstendig stengt for offentlig innsyn. Dette hemmeligholdet trigger selvsagt journalistgenet.
Med «Spionbasen» ønsker han å få svar på noen sentrale spørsmål: Hvor verdifull er (den militære) Etterretningstjenesten for forsvaret av Norge? I hvilken grad tjener Etterretningstjenestens virksomhet norske og/eller amerikanske interesser? Og i hvilken grad er Etterretningstjenesten under offentlig og demokratisk kontroll?
Det siste spørsmålet er i seg selv oppsiktsvekkende. Hvis Etterretningstjenesten ikke er under kontroll av norske myndigheter, hvem kontrollerer den da? Wormdal graver i hemmeligheter som myndighetene ikke er begeistret for at journalister er opptatt av. Derfor opplever han også å møte stengte dører og at forespørsler ikke besvares, eller at henvendelser avslås. Et systematisk og årelangt arbeid gir likevel resultater.
Norge er en av de viktigste partnerne for USA når det gjelder teknisk etterretning. Det forteller National Security Agency, NSA, i et dokument fra 2013 som varsleren Edward Snowden gjorde offentlig. Den norske militære Etterretningstjenesten har i over 60 år hatt et formelt samarbeid med NSA og CIA, utenom NATO, og med offentligheten holdt på god avstand. Det siste poenget er ikke akkurat egnet til å berolige de som er opptatt av at norsk etterretningsvirksomhet skal kontrolleres av norske myndigheter. Wormdal viser at ulike regjeringer ikke har visst hva implikasjonene av samarbeidet har betydd. At norske lyttestasjoner har vært integrert i amerikansk atomstrategi er ikke akkurat noe som har preget norsk forsvarsdebatt.
Ganske sjokkerende er avsløringene av at store deler av kostnadene til den norske Etterretningstjenesten er dekket av USA. Det gjelder ikke bare utstyret, men også de ansattes lønninger. I retur får USA direkte adgang til sensitiv informasjon om vår nabo i øst – først Sovjetunionen, nå Russland. Norge fungerer rett og slett som en lyttepost for USA. Hvilken interesse har egentlig Norge i å bli brukt på denne måten? Og gjør ikke de anleggene i Vadsø, Vardø og Fauske disse stedene til førsteprioritets bombemål?
Bård Wormdal stil er saklig og nøktern. Han slår ikke på stortrommen eller faller for fristelsen av å være tabloid. Men kanskje burde han være krassere? Han kom selv med et lite hjertesukk på Litteraturhuset i Bergen i januar, der han holdt foredrag om stormaktspolitikk i nord-områdene; hvorfor har disse avsløringene ikke blitt gjenstand for større debatt og oppmerksomhet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar