«Trans-Sovjet
Ekspress»
Av Kjartan Fløgstad
VigmostadBjørke, 2017 (384 sider)
Av Kjartan Fløgstad
VigmostadBjørke, 2017 (384 sider)
«Gjennom underjordiske katedralar, luftslott og
revolusjonære ruinar» er undertittelen på denne boken, som er en merkelig
krysning av arkitekturhistorie, reiseskildring og personlige essay, det meste
(men ikke alt) med Sovjetunionen som bakteppe.
Kjartan Fløgstad startet i sin tid på arkitekturstudier
ved NTNU, men hoppet av og har siden viet seg til litteraturen. Men arkitektur
har tydeligvis interessert ham likevel. Han har tidligere skrevet om den
sovjetiske gruvebyen Pyramiden på Svalbard («Pyramiden, portrett av ein forlaten utopi», 2007), og det er muligens
dette som har fått ham til å ta steget fullt ut, til det som har blitt «Trans-Sovjet
Ekspress», som først virket å være en bok om noe så sært som sovjetisk
arkitekturhistorie, men som gradvis blir så mye mer enn det.
Det som tiltaler leseren
først må være at boken, selve produktet, er usedvanlig vakker og
estetisk tiltalende. Siden temaet kretser rundt arkitektur er den heldigvis
rikt illustrert i form av fotografier, plakater og tegninger. Fløgstad strør om
seg med navn på sovjetiske arkitekter og sentrale planleggere, og heldigvis er
det mulig å opprettholde interessen når vi samtidig ser hva disse ukjente
menneskene faktisk tegnet og fikk oppført. Sovjetisk arkitektur har vel neppe
noe særlig godt ry her hos oss, men sannelig er det ikke mulig å unngå å la seg
begeistre av mange av disse futuristiske bygningene som dristig lot seg
reise som en sosialistisk utopi.
Så kom jo Stalin og fikk
satt en stopper for det meste, og hans smak er nok det de fleste forbinder med
sovjetisk arkitektur, men det er altså så mye mer, mye av det vanskelig
tilgjengelig, men takket være denne boken er det nå mulig å se det du knapt
visste eksisterte. Ellers er vel Stalins ånd lett gjenkjennelig i den
fantastiske metroen i Moskva (en underjordisk katedral over sovjetkommunismen),
som ingen kan la være å la seg imponere over.
Tidvis blir det for mye, for
mange navn og faktaopplysninger. Men denne boken tar så mange vendinger. Det er
som om Fløgstad sporer av og fortaper seg i gamle reiseminner, for så plutselig
å fortsette sitt rasende oppgjør med sine favorittmotstandere i akademia (Bernt
Hagtvet & co.). Boken blir et sidespor i Fløgstad forfatterskap, men ofte
er det jo slik at du møter mye interessant også ved å forlate hovedveien og
begi deg inn på sideveiene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar