Mot strømmen

”Mot strømmen”

Av Joris-Karl Huysmans, oversatt av Jan Olav Gatland

Bokvennen, 1998 (233 sider)

I Michel Houellebecqs bok ”Underkastelse” fra 2015 arbeider hovedpersonen med en doktorgradsavhandling om Joris-Karl Huysmans. Den livstrette akademikeren vi møter hos Houellebecq finner en slags forståelse hos Huysmans. Det var Houellebecq som gjorde meg oppmerksom på Huysmans og som fikk meg til å lese denne boken.

Huysmans regnes som dekadensens fremste representant i litteraturen, og hans bok ”A rebours” fra 1884 fikk stor innflytelse langt utenfor Frankrikes grenser. Oscar Wilde og Arne Garborg er bare to av hans samtidige som lot seg influere av Huysman, og særlig av denne romanen.

”A rebours” kan også oversettes med På tvers, Mot hårene, Mot veden eller Mot naturen, i følge oversetterens etterord. Tittelen setter uansett stemningen. Hovedpersonen er en greve i en gammel adelsslekt med navnet des Esseintes. Han er den siste i slekten, uten kone og barn, uten forpliktelser av noe slag. Han er mett av verdens gleder, som han tidligere har visst å forsyne seg grådig av. Des Esseintes er kort fortalt drittlei av denne verden, som han føler seg høyt hevet over. Han er en skikkelig åndssnobb, som til slutt kun finner glede i den høyeste litteraturen, i den mest kresne kunst og klassiske musikk.

Kort fortalt bestemmer greven seg for å trekke seg tilbake. Han forlater Paris og søker tilflukt på et gods på landsbygden, der han planlegger å fordype seg i sine bøker og kunstskatter, det eneste som gir ham glede i livet. Som en munk i et kloster skal han bli et åndsmenneske, og slippe å forholde seg til den gemene hop i Paris. Men ting går ikke akkurat som planlagt.

I boken går greven gjennom hele boksamlingen sin, en samling som inneholder førsteutgaver fra de tidligste tider. Han systematiserer samlingen og prøver å finne den rette plassen for hver og en i biblioteket sitt. Jeg regner med at de færreste lesere i dag har noe forhold til de bøkene som greven beskriver, her får vi nærmest en litteraturhistorisk gjennomgang fra antikken og frem til 1800-tallet.

I ”Mot strømmen” er det ikke mye plot å snakke om. Det er mest en psykologisk beskrivelse av hovedpersonens sinn. Det er nok også årsaken til at Huysmans forfatterskap virket nytt og radikalt i samtiden. Denne boken var det motsatte av naturalismen som Zola & co representerte. Sånn sett er det mulig å forstå den innflytelsen den fikk.