søndag 13. desember 2015

Se ilden lyse over jord



”Se ilden lyse over jord”
Av Nils Henrik Smith
Det Norske Samlaget, 2014 (208 sider)

En mann våkner opp fra en drøm. Han har drømt om stafetten under OL på Lillehammer i 1994, der Italias ankermann slo Bjørn Dæhli i spurten med fire hundredels sekund. Drømmen har vært så intens og levende at han ikke klarer å orientere seg tilbake i virkeligheten før flere minutter går. Han kjenner seg ikke igjen i rommet der han våkner opp, og når han går mot vinduet er også utsikten helt fremmed. Den 61-årige vegingeniøren fra Vestlandet er langt hjemmefra, i et fremmed land, og han er der for å møte en kvinne halvparten så gammel som ham selv, en kvinne han har blitt kjent med på internett.

Dette er den tredje romanen til Nils Henrik Smith, en forfatter som ikke har fått det store kommersielle gjennombruddet ennå. ”Manhattan Skyline” kom i 2007, og for den fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris. Dette er en av de få nyere, norske romaner jeg har lest to ganger, rett og slett fordi den rommer så mye og fortellerteknisk er på høyt nivå. I 2009 kom kortromanen ”Austerrike”, en klaustrofobisk, krimliknende fortelling som ga meg assosiasjoner til noe Franz Kafka kunne ha funnet på. ”Se ilden lyse over jord” kom i 2014, men på merkelig vis har jeg ikke fanget den opp før nå. Det har tydeligvis andre gjort, for Nils Henrik Smith har i år kommet med på Morgenbladets liste over de 10 beste norske forfatterne under 35 år.

Det som fremfor noe imponerer meg med denne romanen er igjen Smiths fortellertekniske grep. Dette er en forfatter som vet å legge et puslespill som gradvis blir til et stort bilde. Han rekapitulerer hovedpersonens liv ved å dryppe viktige hendelser med sikker presisjon, alt mens møtet mellom den 61-åringe nordmannen og den 31-årige legen Kataryna fra Minsk utspiller seg.

Det andre momentet som inngir respekt er forfatterens evne til å sette seg inn i sinnet til en hovedperson som nesten er dobbelt så gammel som ham selv. Det er en klar tendens til at forfattere velger hovedpersoner jevngamle med seg selv, her gjør Smith en troverdig vri og viser stor psykologisk innsikt. En sekvens der ingeniørens yngste sønn helt overraskende betror seg til ham fikk meg til å tenke på Carl Frode Tillers ”Innsirkling”-trilogi. Nils Henrik Smith viser også meget god innsikt i nyere, norsk historie, og bruker dette til å bygge opp hovedpersonen som en troverdig karakter.

”Se ilden lyse over jord” er ganske forskjellig fra de to foregående romanene til Smith, men så har det da også gått 5 år mellom bok nr. to og denne tredje. Dette er et forfatterskap i stadig utvikling!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar