Redderen i rugen
Av J. D. Salinger,
oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
J. W.
Cappelens Forlag a.s., 2005 (240 sider)
Forfatteren
J. D. Salinger var en særing. Å kalle ham folkesky er et understatement. Han var 32
år da hans eneste roman ”The Catcher in the Rye” ble utgitt i 1951, en bok som
ble en øyeblikkelig sensasjon og som har sikret ham verdensberømmelse. Det sies
at romanen fremdeles selger 250.000 eksemplarer årlig, dette er altså en
moderne klassiker som leses av stadig nye generasjoner og som klarer å
begeistre over 60 år etter at den første gang kom ut. J. D. Salingers øvrige
forfatterskap får plass i et par bind, det er hovedsakelig noveller.
Salinger
publiserte ingenting etter 1965, og han ga sitt siste intervju i 1980. Frem til
sin død i 2010 levde han nærmest som en eremitt, men han voktet over sitt
sparsomme forfatterskap, og i særdeleshet sin eneste roman, ved å legge nitide
føringer på hvordan nye utgaver og oversettelser skulle se ut. Salinger krevde
bl.a. at nytrykk og oversettelser skulle beholde originaltittelen, at omslaget
ikke skulle illustreres, eller ha biografiske opplysninger eller foto av
forfatteren.
Allerede
i 1953 kom den første norske oversettelsen, med tittelen ”Hver tar sin – så får
vi andre ingen”. Denne utgaven kom som pocketbok i 1994. En morsom kuriositet:
Tidlig i romanen går hovedpersonen Holden Caulfield inn på et gatekjøkken og
kjøper seg en hamburger. I den første norske oversettelsen heter det at han
kjøper kjøttkaker! Amerikansk fastfood var tydeligvis ukjent i Norge tidlig på
1950-tallet. Denne nyoversettelsen fra 2005 kan derfor forsvares. En av
hemmelighetene bak romanens suksess er nemlig den typiske ungdomssjargongen som
hovedpersonen fører. En språklig oppgradering kan derfor være på sin plass.
Fortelleren,
Holden Caulfield, er en 16-årig jypling, som akkurat har klart å bli utvist fra
sin fjerde skole, en finere privatskole i Pennsylvania. Helt i starten og på
tampen av boken kommer det frem at Holden for øyeblikket er innlagt på et slags
nervesanatorium, der han skal komme seg til hektene igjen. Men Holden Caulfield
er neppe psykisk syk, han lider derimot av en velkjent tenåringslidelse, med
symptomer som kjedsomhet, manglende respekt for autoriteter og en trang til å
teste grenser. Når han får beskjed om ”å legge seg i selen” og jobbe mer med
skolearbeidet, så ramler han ut i det. Holden er på sett og vis en typisk
skoletrøtt tenåring som ikke evner å bite tennene sammen og utstå omgivelsenes
krav til å underordne seg.
”The
Catcher in the Rye” er derfor en bok svært mange tenåringer (og ex-tenåringer)
kan kjenne seg igjen i. Dette er selve nøkkelen for å forstå hvordan denne
slanke romanen har blitt så enormt populær. Det er en svært morsom bok, hvor
Holden Caulfield deler ut en serie knakende gode beskrivelser av alle han
møter, og der de språklige overdrivelsene krydrer fremstillingene av ellers
dagligdagse episoder. Det er rett og slett en svært underholdende og … på en
skrudd måte … oppbyggelig leseropplevelse.
At ”The Catcher
in the Rye” er en av de mest sensurerte og bannlyste romaner i USA må jo bare
pirre nysgjerrige lesere. Romanen er en klassiker som kommer til å beholde sin
posisjon som kjernepensum i minst 50 år til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar