The Catcher in the Rye

”The Catcher in the Rye”

Redderen i rugen

Av J. D. Salinger, oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

J. W. Cappelens Forlag a.s., 2005 (240 sider)

Forfatteren J. D. Salinger var en særing. Å kalle ham folkesky er et understatement.  Han var 32 år da hans eneste roman ”The Catcher in the Rye” ble utgitt i 1951, en bok som ble en øyeblikkelig sensasjon og som har sikret ham verdensberømmelse. Det sies at romanen fremdeles selger 250.000 eksemplarer årlig, dette er altså en moderne klassiker som leses av stadig nye generasjoner og som klarer å begeistre over 60 år etter at den første gang kom ut. J. D. Salingers øvrige forfatterskap får plass i et par bind, det er hovedsakelig noveller.

Salinger publiserte ingenting etter 1965, og han ga sitt siste intervju i 1980. Frem til sin død i 2010 levde han nærmest som en eremitt, men han voktet over sitt sparsomme forfatterskap, og i særdeleshet sin eneste roman, ved å legge nitide føringer på hvordan nye utgaver og oversettelser skulle se ut. Salinger krevde bl.a. at nytrykk og oversettelser skulle beholde originaltittelen, at omslaget ikke skulle illustreres, eller ha biografiske opplysninger eller foto av forfatteren.

Allerede i 1953 kom den første norske oversettelsen, med tittelen ”Hver tar sin – så får vi andre ingen”. Denne utgaven kom som pocketbok i 1994. En morsom kuriositet: Tidlig i romanen går hovedpersonen Holden Caulfield inn på et gatekjøkken og kjøper seg en hamburger. I den første norske oversettelsen heter det at han kjøper kjøttkaker! Amerikansk fastfood var tydeligvis ukjent i Norge tidlig på 1950-tallet. Denne nyoversettelsen fra 2005 kan derfor forsvares. En av hemmelighetene bak romanens suksess er nemlig den typiske ungdomssjargongen som hovedpersonen fører. En språklig oppgradering kan derfor være på sin plass.

Fortelleren, Holden Caulfield, er en 16-årig jypling, som akkurat har klart å bli utvist fra sin fjerde skole, en finere privatskole i Pennsylvania. Helt i starten og på tampen av boken kommer det frem at Holden for øyeblikket er innlagt på et slags nervesanatorium, der han skal komme seg til hektene igjen. Men Holden Caulfield er neppe psykisk syk, han lider derimot av en velkjent tenåringslidelse, med symptomer som kjedsomhet, manglende respekt for autoriteter og en trang til å teste grenser. Når han får beskjed om ”å legge seg i selen” og jobbe mer med skolearbeidet, så ramler han ut i det. Holden er på sett og vis en typisk skoletrøtt tenåring som ikke evner å bite tennene sammen og utstå omgivelsenes krav til å underordne seg.

”The Catcher in the Rye” er derfor en bok svært mange tenåringer (og ex-tenåringer) kan kjenne seg igjen i. Dette er selve nøkkelen for å forstå hvordan denne slanke romanen har blitt så enormt populær. Det er en svært morsom bok, hvor Holden Caulfield deler ut en serie knakende gode beskrivelser av alle han møter, og der de språklige overdrivelsene krydrer fremstillingene av ellers dagligdagse episoder. Det er rett og slett en svært underholdende og … på en skrudd måte … oppbyggelig leseropplevelse.

At ”The Catcher in the Rye” er en av de mest sensurerte og bannlyste romaner i USA må jo bare pirre nysgjerrige lesere. Romanen er en klassiker som kommer til å beholde sin posisjon som kjernepensum i minst 50 år til.