Bli Bjørk

”Bli Bjørk”

Av Mette Karlsvik

Samlaget, 2011 (447 sider)

En sprø ide! Her har altså Mette Karlsvik gått hen og skrevet en roman om den islandske artisten Bjørk, skrevet i andreperson (”du-form”), et ambisiøst anslag både språklig og tematisk, som starter med et 200 siders kapittel om Bjørks far – Gudmundur Gunnarson, elektriker og fagforeningsmann, som vi først møter som ung gutt, en gang på 1950-tallet.

Tanken må være at om du skal skrive en roman om Bjørk, denne genuint originale verdensartisten, og kalle romanen ”Bli Bjørk”, så må historien starte før Bjørk selv blir født (i 1965), for hun fødes jo inn i en familie, og hun blir på sett og vis et produkt av det miljøet hun vokser opp i. Derfor dette anslaget, et forsøk på å forklare hvordan Bjørk blir Bjørk. Først altså 200 sider om Gudmundur Gunnarson, faderen, som vi også blir kjent med gjennom en andrepersonstemme (”du-form”), fra han er en guttunge på 10-12 år, til han blir tenåring og møter Heida, jenta han forelsker seg i, og disse to i ung alder flytter sammen i Eldhuset i bygda Vogar, Eldhuset som nærmest er en primitiv gamme i tilknytning til familiegården, som ligger et godt stykke utenfor Reykjavik. Gudmundur blir elektriker og tar arbeid på NATO-basen, noe som er problematisk for Heida som er kommunist og nærmest ser på amerikanerne som okkupanter. Heida engasjerer seg i naturvern og deltar på sivil ulydighetsaksjoner. Hun er alternativ i tankegangen, nærmest en slags hippie.

Men denne romanen er langt ifra en streit familiesaga. Det som gjør romanen til litteratur er jo språket! Mette Karlsvik både åpner og avslutter romanen med noe som fremstår som kortprosastykker eller dikt (to tekster er faktisk tatt fra Paal-Helge Haugens ”Dantes oske”), dette setter en lyrisk tone som på imponerende vis også videreføres gjennom samtlige 447 sider. Sjelden har jeg vel lest en så litterær roman (i betydning at historien lever og forsterkes i selve språkformen), det putrer og syder av islandsk naturkraft gjennom hele romanen. For se om ikke Bjørk er en islandsk urkvinneskikkelse, som nærmest presser hodet ut av sin mors kjød i samme øyeblikk som vulkanøya Surtsey vokser frem fra havdypet og gjør Islands landareal et par kvadratkilometer større, på samme måte som Bjørks fødsel kan sies å gjøre islandsk kulturliv større og mer eksplosivt. Bjørk er selve naturkraften personifisert og i Mette Karlsviks språk går dette opp i en høyere enhet.

Vi har altså kommet halvveis i romanen når Bjørk selv gjør sin entre. Siste del av romanen er viet Bjørks oppvekst og ungdomstid, når foreldrene har skilt lag og flyttet inn til drabantbyen i utkanten av Reykjavik. Bjørk bor hos sin far, men er stadig hos sin mor som bare bor et par blokker unna. Bjørk blir barnestjerne i en alder av 11 år og gir ut plate. I tenårene dras hun mot litt eldre ungdommer som hører på ny musikk fra kontinentet. ”Stranglers” holder konsert på Island og ungdommene blir inspirert tl å starte det første av en serie punk- og alternative rockeband. Romanen slutter da Bjørk og bandet hun spiller i – Sugarcubes – slår gjennom i England. Resten er musikkhistorie.

Hør 11 år gamle Bjørk synge ”I love to love” (Tina Charles cover) her

Selvfølgelig unødvendig for meg å si at ”Bli Bjørk” har ført til at de siste ukene for mitt vedkommende er fylt opp av Bjørk musikk, i bilen, i stua og på YouTube.

Her er for eksempel en hel konsert fra islandsk TV fra 1999! Hvilken naturkraft!