Blod, olje og våpen – norsk imperialisme

«Blod, olje og våpen – norsk imperialisme»
Av Pål Steigan
Forlaget Rødt!, 2014 (121 sider)

Pål Steigan er ikke akkurat en nybegynner som samfunnskritiker, men jeg mener at hans kritikk er skarp og treffsikker og fortjener å bli tatt seriøst. Denne lille boken kom ut i 2014 og kan sies å være tidlig ute med tydeliggjøre noen sentrale og ubehagelige trekk ved det moderne Norge, trekk som få synes å være opptatt av. Selv om teksten var dagsaktuell i 2014, med mange tall og fakta som fem år senere ikke er oppdaterte, er selve problemstillingene like aktuelle. På mange vis har Steigan bare forskuttert en utvikling som har akselerert.

Steigan stiller en del ubehagelige spørsmål som rokker med nasjonens selvbilde: Hvorfor er Norge blant verdens største våpenprodusenter og hvorfor har vi en av de største militærutgiftene pr. innbygger? Vet folk at kjøpet av jagerflyet F-35 forplikter oss til å stille i første rekke i nye kriger? Hvorfor fikk Jens Stoltenberg jobben som NATOs generalsekretær? Og hva er det oljefondet egentlig driver med?

I denne spissede, nyere politiske norgeshistorien trer altså vårt kjære fedreland frem som en imperialistisk stat, der vårt militærvesen kjemper imperialismens sak i den tredje verden. Våre delprivatiserte tidligere statsselskaper opptrer som globale storkonsern, som tilraner seg nye markeder ved hjelp av korrupsjon, på bekostning av lokale selskaper, takket være den nyliberale kursen som ikke minst Arbeiderpartiet slo inn på på 1980-tallet.

Og over hele det politiske landskapet ligger den grunnleggende svekkelsen av demokratiet, som vi i Norge særlig opplever gjennom EØS-medlemskapet, der våre folkevalgte organer tappes for makt, på bekostning av overnasjonale organ, som på sin side opererer uavhengig av folkelig styring og kontroll.

Boken er delt inn i korte, poengterte kapitler som helt sikkert kan fungere som god folkeopplysning og strippe leserne for en del illusjoner om norsk fortreffelighet.