Angrep eller forsvar

«Angrep eller forsvar»
Av Ingeborg Eliassen og Cathrine Sandnes
Forlaget Manifest, 2015 (140 sider)

Med undertittelen «Kampfly, norske verdier og sikkerhetspolitiske ambisjoner» er dette en lettlest og informativ innføring i dagens norske forsvarspolitiske tenkning. På drøye hundre sider skisserer forfatterne utviklingen fra et bredt vernepliktsforsvar, til dagens tallmessig begrensede, men høyteknologiske forsvar, og hvilke politiske vurderinger som ligger bak. Sentralt står kjøpet av 52 F-35 kampfly, et kjøp som nå legger premissene for hvordan det norske Forsvaret ser ut. Vi snakker om norgeshistoriens største offentlige investering.

Verden har forandret seg, og norsk forsvarspolitikk har endret seg med den. Den kalde krigen opphørte da Sovjetunionen kollapset, men NATO besto. I september 2001 kom de spektakulære terrorangrepene på USA, og straks etter erklærte Bush «krigen mot terror». For første gang ble artikkel 5 i NATO-pakten brukt. «Et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle.» Fra da av har Norge bidratt i flere «operasjoner» (les: kriger), som et støttehjul på USAs krigsmaskineri. Ja, det kan se ut som om det er Forsvarets viktigste funksjon i dag; å vise seg som en god alliert for USA.

Boken samler mye faktainformasjon, og klarer å tegne den politiske utviklingslinjen fra etterkrigstidens kaldkrigstenkning til dagens globale trusselbilde, slik dette ser ut fra NATO-hovedkvarteret og Det Hvite Hus. Fra at vi på 1970-tallet hadde forsvarsanlegg i nesten hver eneste kommune, og i en krisesituasjon kunne mobilisere 400.000 norske soldater på kort tid, har vi i dag nærmest avviklet hele Forsvaret. 

Boken gjengir kjent kritikk fra bl.a. tidligere generalinspektør i Hæren Robert Mood, som i 2008 sa: «Hæren er kun i stand til å kontrollere området mellom Sinsen og Røa (…) forutsatt at vi hadde luftvern, hvilket vi ikke har.» Forfatterne gjengir også mye av debatten rundt kampflykjøpet, der flere kvalifiserte stemmer gikk sterkt imot at Norge skulle velge det amerikanske F-35 kampflyet. Men som vi vet, til liten nytte. Stortinget har gått inn for at vi skal kjøpe 52 slike fly. Selve anskaffelsen skal koste oss 68 milliarder, men den virkelig store kostnaden blir å drifte disse flyene. Totalkostnadene er stipulert til 268 milliarder 2017-kroner.

Denne enorme investeringen gjør at Forsvaret ikke har økonomi til å drifte resten av våpengrenene, og den stående styrken er på et så lavt nivå at vi nesten kan si at landet «ligger forsvarsløst, nakent.» Men vi vil vise oss som en god alliert til USA! 12 av de 52 kampflyene er nemlig satt av til offensive NATO-operasjoner (les; kriger) rundt omkring i verden, der USA mener at vi må intervenere!

Selv om det er 3 år siden denne boken kom ut er den høyst aktuell lesning for alle som er interessert i norsk forsvarspolitikk. Her får du mye kunnskap på kort tid.