
Av John Reed, oversatt av Charlie Jansson
Spartacus Forlag AS, 2017 (327 sider)
I disse
dager er det 100 år siden den store russiske revolusjonen, og hva er da mer
naturlig enn å lese ”Ti dager som rystet verden” av John Reed?
Dette er
en reportasjebok, eller en øyenvitneskildring, skrevet av en som faktisk var
der da det skjedde. Boken er en dag-for-dag dokumentar om de dramatiske
begivenhetene som skulle føre til at bolsjevikene tok makten, og med
revolusjonær glød forsøkte å skape den første sosialistiske statsdannelse i
historien.
John Reed
var en amerikansk journalist som sympatiserte med bolsjevikene, og som kom inn
i de innerste kretsene rundt Lenin og Trotskij da revolusjonen kom i
oktober/november 1917. Reed løper gatelangs i Petrograd (som Leningrad/St.
Petersburg ble kalt den gang), fra møte til møte, fra gatekamper og opphetede
diskusjoner, fra det ene fraksjonsmøte til det andre, og dokumenterer
hendelsene med nitid grundighet.
Boken er
altså en tett-på reportasje, der historiske skikkelser (og mange glemte)
opptrer. Heldigvis har forlaget tatt konsekvensen av at leseren ikke
nødvendigvis er faghistoriker med master i den russiske revolusjon. Derfor har
boken et forord, og hvert kapittel er utstyrt med en innledende kommentar, av
NRK-journalisten Morten Jentoft. Det er likevel en fordel om leseren kjenner
revolusjonshistorien i grove trekk, ellers er det nok en fare for at han/hun
faller av lasset.

John Reed (bildet) støttet selv bolsjevikene og ble en personlig venn av Lenin. Etter revolusjonen reiste han hjem til USA, der han deltok i stiftelsen av det amerikanske kommunistispartiet. Han ble imidlertid politisk forfulgt, og forlot USA. Reed bosatte seg i Moskva, der han døde i 1920. Han ble begravd som en helt, og hans urne er støpt inn i Kremlins mur.
I 1981
laget Warren Beatty filmen ”Reds”
om John Reed. Det er på tide det å se den en gang til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar