Fangliner

”Fangliner”

Av Kjartan Fløgstad

Det Norske Samlaget, 2001 (134 sider)

Boken kom først ut i 1972, dette er 5. utgaven fra 2001. Lansert som ”fortellinger”, altså ikke som noveller, gir det muligens forfatteren et litt friere spillerom enn det som den noe rigide ”novellen” innbyr til. Et par ganger skeier Fløgstad ut av realismen, men stort sett er det hverdagsrealisme vi får servert.

Etter to diktsamlinger og en prosabok satte disse fortellingene Fløgstad på kartet. Stort sett alle historiene henter handling fra industriarbeidersamfunnet eller fra sjømannslivet. Altså et meget gjenkjennelig miljø for de som har lært Fløgstad å kjenne, det er arbeidsfolks liv og strabaser som skildres.

Samtlige fortellinger må sies å ha et sterkt preg av ”autensitet” over seg, dvs. at forfatteren virker som en med inngående kjennskap til miljøet. Forekomstene av ord og uttrykk fra industri- og sjømannsmiljøet er rikt, noe som sikkert bunner i at Fløgstad selv har arbeidet her og har lagt sin ære i å gi en troverdig ramme rundt historiene.

Så skal det sies at personene fremstår som noe arketypiske, det som muligens fremsto som særlig ekte og autenstisk i 1972 kan i dag bikke over i klisjeer. Her finnes lite av det som senere ble Fløgstads språklige kjennetegn, med de blomstrende blødmene og ordspillene. Likevel skinner sansen for folkelig kultur sterkt, naturlig nok, siden handlingen utspiller seg der den gjør. Å flette inn dialog fra Morgan Kane-bøker var muligens vågalt tidlig på 70-tallet.

”Fangliner” er i dag mer å regne som et forarbeid til de kommende romanene fra det fiktive industristedet Lovra. Fem år senere kom ”Dalen Portland”.